...

Usosialt skatteforslag

Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått å skrote særfradrag for store ekstrautgifter knyttet til sykdom eller funksjonsnedsettelse. Forslaget gir skatteskjerpelse på mange ti-tusen kroner for uføretrygdede, kronisk syke, funksjonshindra og familier med funksjonshindra barn.

Av Terje Marøy

Høringsfristen gikk ut 15. august. Stigmavakta etterlyser skjebnen til forslaget. et åpent brev till finansminister Sigbbjørn Johnsen er lagt ut nedenfor.

Mens mediene flommer over av innlegg mot at han vil øke skatten meed noen få tusenlapper for de rikeste pensjonistene, er ingen medier opptatt av særfradraget. Skroting av særfradraget har langt større konsekvenser. Forslaget vil ramme funksjonshindra arbeidere, uføretrygda, og familier med funksjonshindra barn svært hardt. Skatteskjerpe på 20-50.000 kroner vil ikke være uvanlig.

Pensjonister med slike utgifter vil også rammes hardt.

 

 

Vil finansminister Sigbjørn Johnsen følge sitt utvalgs forslag og skjerpe skatten for folk med store utgifter knytta til funksjonsnedsettelser og sykdom? Foto; regjeringen.no

***

Åpent brev til finansministeren

 

Finansminister Sigbjørn Johnsen
via kommunikasjonsenheten

Bakteppe
Jeg har tidligere spurt om skjebnen til forslaget om å skrote særfradrag for høye utgifter knyttet til sykdom og funksjonsnedsettelse. Svaret fra kommunikasjonsdirektør Runar Malkenes var da at saken fortsatt lå til behandling i departementet.

På bakgrunn av at Skatt Øst i 2008 uten å varsle skatteyterne skjerpet skatten med flere ti-tusen kroner for mange funksjonshindra, tok stortingsrepresentant Gjermund Hagesæther opp behovet for likebehandling av funksjonshindra i forhold til særfradraget.

Se; http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=42121

Flere artikler om emnet: http://magasinet-selvsagt.no/fp/tema/oekonomi/samleside_oekonomi.php

Daværende finansminister Kristin Halvorsen varslet at et utvalg skulle gjennomgå og foreslå et mer presiste regelverk. I dette arbeidet var hverken Norges Handikapforbund (NHF) eller Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) invitert med.

Utvalget foreslo i april i fjor å skrote fradraget. I stedet ville de overføre midler til tannlegerefusjon, Husbankens tilskuddsordning for boligtilpasning, Statens behandlingsreiser og generelle helseformål. Store poster i sæfradraget som går på ekstrakostnader i forbindelse med arbeid og samfunnsdeltakelse blir med høringsforslaget nullet.

Dette betyr at f.eks. de fleste funksjonshindra arbeidstakere vil få flere ti-tusen kroner i skatteskjerpelse. I de sakene som lå til grunn for Hagesæthers spørsmål var skatteskjerpelsen fra 20.000 til nær 50.000 kroner. I sitt høringssvar peker NHF på at særfradraget betyr at man i ettertid får refundert 28% av de reelle utgiftene man har i forbindelse med sykdom eller funksjonsnedsettelser. Personen med nær 50.000 kroner i skatteskjerpelse har altså reelle utgifter på 150.000 kroner, hvorav 100.000 fortsatt må betales av egen lomme med dagens ordning. Med ny ordning må hun ta hele regninga sjøl.

NHF
NHF har i sin høringsuttalelse blant annet påpekt at utvalget ikke foretok noen konsekvensutredning av sine forslag.

Se: http://www.nhf.no/index.asp?id=71047

FFO
FFO har kritisert hele prosessen. De har også initiert en underskriftskampanje som har fått bred støtte mot utvalgets forslag.

Se: http://ffo.no/no/Nyhetsarkiv/Underskriftskampanje-mot-a-fjerne-viktig-sarfradragsordning

Besynderlig

Stigmavakta vil peke på at det fremstår noe besynderlig at et utvalg som skal vurdere skattefradrag, ikke har vurdert de skattemessige konsekvensene for den enkelte skatteyter. Skatt og inntekt hører sammen. Da er det også besynderlig at utvalget ikke vurderer konsekvensene for funksjonshindra arbeidstakere, som nettopp må betale en høy pris som følge av et utilgjengelig samfunn.

Fra utvalgets argumentasjon
Utvalget har blant annet begrunnet skrotingen med at er vanskelig for ligningsfunksjonærer å behandle særfradraget, fordi de ikke har kompetanse på diagnoser.

Det argumentet virker søkt. Diagnosene stilles av det offentlige helsevesen, konsekvensene følger av de ulike medisinske utredninger. Dermed gjenstår det bare for ligningskontorene å kontrollere at de enkelte fradragsposter ligger innenfor regelverket.

Personlig anser jeg dette som en enkel oppgave, i alle fall vurdert opp mot kompliserte bedriftsregnskaper, hvor kompleksitet aldri har vært brukt for å fjerne skattefradrag.

Videre hevder utvalget at fradraget gir størst skattemessig effekt for de som tjener mest.

Dette argumentet er konstruert. Alle skattefradrag gir størst skattefordel for de med høyest inntekt. Ingen regjering har foreslått å fjerne rentefradraget på bolig fordi en uføretrygdet mor i en to-roms på Romsås får mindre fordel av fradraget enn en direktør på Ullern.

Fattigdom
Forslaget strider etter min mening mot regjeringens uttalte mål om å bekjempe fattigdom. I familier med funksjonshindra barn, vil årlige utgifter fort kunne øke med med mange ti-tusen kroner. Mange uføretrygdede vil også få flere ti-tusen i økte utgifter.

Det er jo riktig som utvalget peker på, at de med liten inntekt får liten skattefordel. Flere høringsinstanser har pekt på at dette i såfall må utjevnes ved et tilskudd, ikke ved å ta særfradraget fra andre funksjonshindra. Slikt bør i såfall fordeles på hele befolkningen.

Skatt øst
Skatt løst beklaget at de hadde skjerpet praktiseringeen av reglene uten å varsle. Direktør Svein Kristiansen innrømmet at det var gjort feil.

Se: http://magasinet-selvsagt.no/fp/tema/oekonomi/skatt_saerfradrag6.php

Dette har hans ansatte åpenbart vært uenig i. En kvinne som klaget til ligningsnemnda innen fristen i 2008, fikk ett år seinere beskjed om at saksbehandler var uenig i klagen. Den var ikke oversendt ligningsnemnda til avgjørelse. Ett år seinere fikk kvinnen melding om at særfradraget hennes på ny ble underkjent, men at ligningen ville bli endret hvis klagen fra året før skulle føre fram.

Hun har ikke fått svar på om klagen nå er oversendt ligningsnemnda, og hun har heller ikke fått vite hvilke dokumenter som blir framlagt for nemnda. Skatt øst svarer ikke på hennes henvendelser. Dette har påført kvinnen vel 80.000 kroner i ekstrautgifter de to siste årene, selv om praksisendringen har tvunget henne til å redusere noe av aktiviteten som utløste særfradrag.

Blant annet har Skatt øst, uten å fi noen forklaring, redusert hennes kjørelengde til og fra jobb med 110 km per dag. På grunn av manglende kollektivtransport må hun kjøre 220 km daglig.

Flere andre har heller ikke fått svar på klagene, men sier dde ikke orker å slåss. Det er da heller ikke enkelt å skrive lange utredninger, hvis fingrene er låst i fast stilling.

Spørsmål:
1. Hvordan står spørsmålet om særfradrag nå?

2. Mindretallet vil at avgjørelsen i denne saken skal avgjøres politisk. Vil departementet legge den fram for Stortinget?

3. Regjeringen har lovet at skattenivået skal fryses til etter valget i 2013, og antydet at fredningen kan bli utvidet. Gjelder denne fredningen også syke, kronisk syke, funksjonshindra og familier med funksjonshindra barn?

Dette brevet og departementets svar vil bli lagt ut på internett.

Med hilsen

Terje Marøy

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no