...

Dagbladet vs Schjenken: - Kristin Halvorsen har skylda

Det var ikke Dagbladet, men leserne og politikerne som drev fram rasistanklagerne mot Erik Schjenken, hevder avisa i fullt alvor, og toer sin hender.

 

Av Terje Marøy

 

Med tunge medievitere i salen, og den gamle sluggeren og tidligere redaktør John Olav Egeland på partsbenken, utsatte Dagbladet rettens tilstedeværende for en intellektuell fornærmelse. I fullt alvor vil avisa ha retten til å tro på at det var leserne og politikerne som drev fram rasismeanklagene mot ambulansesjåfør Erik Schjenken.

Dagbladet bare videreformidlet en løpende debatt, og det har de rett til, påstår deres advokat.

 

 

Uverdig
Skulle virkelig det norske folk, mange av dem tungvektere i norsk offentlighet, gi rasiststempel til en ung mann de ikke kjenner, uten at noe har trigget mobben? Kristin Halvorsen og Bjarne Håkon Hansen var blant de regjeringsmedlemmene som avisa trakk fram. Selvsagt har avisa både rett og plikt til å formidle deres budskap, hevder advokaten.

Her svikter Dagbladet sin samfunnsrolle. Når makt og mobb samles mot et enkeltmenneske, er det medias fordømte plikt å ettergå det slike kilder fremfører. De skal ikke være tastatur for pressekåte synsere som løper i flokk.

"Når makt og mobb samles mot et enkeltmenneske, er det medias fordømte plikt å ettergå det slike kilder fremfører. "

 

Tillitsbrudd
Kilder som blir bedt om å kommentere avisas oppslag, kan ikke vite at oppslagene ikke stemmer. Dagbladet misbruker samfunnets tillit til dem, når de legger en skeivfremstilling som premiss for utenforståendes kommentarer. Avisa og den alene har ansvar for dette tillitsbruddet. For øvrig rammer dette også avisas eget utmerkede kommentatorkorps. Disse havner selv i uføre når de kommenterer på bakgrunn av avisas slumsete journalistikk. (Jfr. de usanne og/ellere overdevne oppslagene om Anne Aalvik, Jan Birger Medhaug, Tore Tønne, Kjersti Bergstø, Erik Tysse, LO-Anette Trettebergstuen og mange med dem).

Dagbladet opptrer som sjefsmobberen i skolegården. "Tuppen og lillemor synes du er stygg. Fredrik og Jesper hater deg. Og så er du rasist. Jeg synes også du er dum."

Som tilhører i en norsk rettsal, med åtte år som lekdommer bak meg, og i et forum der flere av pressens fremste kvinner og menn er til stede, bør Dagbladet spare oss for slik uverdig ynkelighet.

Dagbladet valgte å trykke sine artikler og kommentarer. Da får en slik meningsbærer i hvert fall ha baller nok til å stå for hva de selv har gjort.

 

Misbruk av menneskerett
For å legge jus på sin egen hvitvasking, trakk avisa fram en dom i EMD (Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg) der Bergens Tidende var innklaget. Saken gjaldt avisas reportasjeserie om en plastisk kirurg med tvilsomme resultater. Flere av byens kvinner var misfornøyd med arbeidet.

Den dommen er omtrent så langt fra Schjenken-saken som det er mulig å komme. Der var det snakk om en profesjonell aktør som tjente penger på å kutte i folk. Resultatet var så tvilsomt at EMD mente det var innenfor pressens oppgave å avdekke dette av hensyn til den enkelte pasient. Retten beskyttet altså kvinnenes integritet mot en tvilsom forretning.

Dagbladet unnlot også å nevne det sentrale premisset for å gi BT medhold, nemlig at avisen skrev korrekt om behandlingen av kirurgens pasienter.

I herværende sak er premisset annerledes. Schjenkens jobb var livbergende førstehjelp og transport der behovet oppsto. Han gjorde en feilvurdering, men det fins ikke holdepunkt for at han generelt slurvet, eller at han noensinne behandlet fargede mindre respektfullt enn hvite. En tabbe skal ikke være grunnlag for å henges i medielandskapet til spott og spe. Tabber gjør vi alle, Dagbladets journalister hver eneste dag, hvis man leser avisa nøye. Men det betyr ikke at man generelt kan stemple arbeidsstokken deres for udugelig. (Jeg skal ikke her gå inn på nyere tids redaksjonelle linje som spriter opp sensasjoner med skeivvinkler og uetterretteligheter - under redaktørene Lars Helle og John Arne Markussen).

I denne saken er det den mektige, Dagbladet, som hevder sin rett til et reportasjeopplegg som knekker et menneske, den maktesløse. Kan hende det verste stigma et menneske kan påføres. Erik Schjenken skal beskyttes av menneskerettighetene, ikke angripes av dem.

" Erik Schjenken skal beskyttes av menneskerettighetene, ikke angripes av dem. "

Grunnlaget for avisens mobbing av mannen, er synsing om hans motiver, rasisme. I retten er det dokumentert at avisa bevisst fordreide den bakgrunnsinformasjon som folk flest og politikerne reagerte på bakgrunn av. Det avisa skrev var ikke sant.

 

Etisk uholdbart
Avisa burde satt seg ned og vurdert: Han mobben noe saklig grunnlag for sine sterke meninger om mannen? Politikerne skulle vært konfrontert med grunnlaget for sine sterke meninger.

Hvis grunnlaget er så tynt som det innledningsforedraget viser, er det tvert imot avisas plikt å droppe anklagene.

Hele ideen med presseetikken er å benytte pressemakten til å beskytte den maktesløse mot maktmiljøenes maktmisbruk. I denne saken har avisa tvert imot vært maktemiljøenes pådriver og talerør MOT den maktesløse.

De kan heller ikke forsvare seg med at spørsmålet om offentlig rasisme var et hett tema våren og sommeren 2007. Og at pressedekningen må sees i den sammenheng. Det argumentet er en alvorlig logisk kortslutning, og dessuten farlig. En viktig debatt med systemkritikk kan ikke føres ved å individualisere problemet. Det blir en alt for tung bør å bære, jfr. Tønne-saken, som smuldret etter hans død.

Det er ikke en presseoppgave å utfordre enkeltpersoners tålegrense, heller tvert i mot.

"Det er ikke en presseoppgave å utfordre enkeltpersoners tålegrense, heller tvert i mot."

 

Rasist-anklagens grunnlag
En norsk-afrikaner ble i august 2007 slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Vitner forteller at han slo hodet kraftig i asfalten da han falt. Han besvimte og var groggy. Flere bilder ble tatt av mannen da han lå nede. Vitnene var ikke i tvil om at han var hardt skadet, noe behandlingen i ettertid stadfestet.

Men dette var ikke synet som møtte ambulansefolkene. De møtte en oppegående mann som attpåtil pisset på dem. Nå vet vi at dette var en følge av skaden. Schjenken og kollegaen hans, samt politiet, så på situasjonen som ordensforstyrrelse uten akuttbehov.

For denne feilvurderingen skal de to i ambulansen ha faglig kritikk, muligens også politiet.

Vitnene derimot hadde sett hele hendelsesforløpet. De reagerte sterkt, og bragte umiddelbart rasisme på banen. Dermed var konklusjonen også gitt, - en hvit mann ville aldri ha blitt behandlet på samme måte, et syn Dagbladet villig stilte seg bak.

La oss tenke oss at en hvit mann som står ved siden av ambulansen, åpner buksesmekken og pisser på de tilstedeværende. Er det utenkelig at en slik person blir mistenkt for ordensforstyrrelse selv om han er hvit?

En profesjonell aktør som Dagbladet bør vite at alt ikke nødvendigvis stemmer med førsteinntrykket. Det er vanskelig å få øye på noe aktverdig motiv for Dagbladets hets.

Etter at avisa var med på å mobbe Tore Tønne til døde, lovte avisa i sin hvitvaskingsrapport å benytte en djevelens advokat for å hindre gjentakelser. Åpenbart må de ved nærmere ettertanke ha funnet ut at personen ville blitt en festbrems i redaksjonen, så ingen i avisa har hørt om ham. Men litt psykososial kompetanse bør det være i hodene på redaktører i en ledende mediegigant.

En redaktør må evne å se lenger enn til sensasjonen, han bør også kunne vurdere virkningen en oppslagsserie har på offeret.

"En redaktør må evne å se lenger enn til sensasjonen, han bør også kunne vurdere virkningen en oppslagsserie har på offeret."

De senere årene har jeg oftere undret: Det fins journalister med integritet i Dagbladet. Når skal de vise civil courage nok til å opponnere mot redaktørenes etiske forfall?

***

Devaluert presseetikk

Etikk spring ut or den gyldne regel, som har ei aktiv og passiv form. Den er uttrykt gjennom fleire tusen år gamle religiøse, filosofiske og seinare humanistiske tradisjonar.

Aktivt; du skal gjera mot din neste som du vil han skal gjera mot deg.

Passivt; du skal ikkje gjera mot din neste som du vil at han ikkje skal gjera mot deg.

Slikt er lite å lage sensasjonspresse av. Nett difor er det avgjerande at pressa i alle høve tek sin restetikk på alvor. Det er dette den pressetiske debatten hoppar over, kor skal ein setje dei lågare etiske grensene som ein ikkje bør krysse.

Pressa er lite audmjuke i høve til den etiske dispensasjonen samfunnet gir prentefridomen.

Terje Marøy

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no