Logo

Denne siden presenterer fortløpende Stigmavaktas undersøkelse om hvordan norske bistandsorganisasjoner tilrettelegger sine prosjekter for funksjonshindra:

***

Forord:

Tilrettelegging og juridiske rettigheter åpner et samfunn for alle

 

 

Sally Goba får de juridiske dokumentene til sitt nye hus i visepresidentens nærvær, foto Sierra Leones Venner.

 

 

I dette dokumentet vil norske bistandsorganisasjoner (NGOer) selv kunne informere om hvordan de tilrettelegger sine prosjekter for funksjonshindra. Etter Stigmavaktas mening har utviklingsland en unik mulighet til å bygge sine samfunn på en annen måte enn vi maktet i Norge. Vi bygde for de sprekeste. Nå må vi ta regninga med tilrettelegging av et feilbygd samfunn. Et vagt mål er et tilrettelagt samfunn i år 2025. Utviklingsland kan derimot bygges riktig fra grunnen av.

Bærekraft er honnørordet i norsk bistand for tiden. Et samfunn som diskriminerer enkelte grupper, kan ikke kalles bærekraftig. 

Det er ikke for få spesialiserte tilbud som hindre utvikling for funksjonshindra, men at de ikke trekkes med i ordinær bistand og landenes egen utvikling.

Tilrettelegging handler ikke bare om fysisk tilrettelegging, men også omtilgang på varer, tjenester og grunnleggende menneskerettigheter. For NGOene betyr det tilrettelegging av både bygg og anlegg, infrastruktur, varer og tjenester og  ideforankret innhold, mm.

 

Overlevelse med verdighet

Konflikt og fattigdom produserer et stort antall funksjonshindra i tillegg til det som naturlig følger av fødselsraten. Mye fokus er satt på at folk skal overleve. Et tilrettelagt samfunn sikrer at de kan leve videre med sine funksjonsnedsettelser på anstendig vis.

Først de siste årene har vi her tilø lands fått øynene opp for at funksjonshindra har mye å bidra med i samfunnet. Men fortsatt er det slik at norske funksjonshindra sliter med å få sin første jobb, 78 år etter at USA fuikk sin første funksjionshindra president. Se noen stikkord i vestens utvikling. Utviklingslandene bør få et bedre grunnlag å bygge sine samfunn på.

 

NGOenes arbeid vil nytte

NGOene har flere viktige funksjoner for å forebygge diskriminering av funksjonshindra.


 

 Foto; Mona Langøy/Sierra Leones Venner



Feil tenkning

NORAD og Utenriksdepartementet har ikke fulgt opp sitt eget regelverk godt nok. De viser bl.a. til at manglende infrastruktur ikke gjør det naturlig å kreve tilrettelegging over alt. Det er feil måte å tenke på. Selv om ikke alle funksjonshindra får deltatt fra dag en, er det viktig at de får tilgang den dagen infrastrukturen er på plass.

Eksemplene kan følges  i det uendelige. Vi ønsker å bidra til økt bevissthet rundt disse tingene. Derfor har vi varslet myndighetene.

Frihetsmanifestet viser en alternativ tankegang for samfunnsutvikling.

 

 ***

Dette sier bistandsorganisasjonene selv:

Stigmavakta vi finne ut hvordan norske NGOer forholder seg til regelverket som skal sikre tilrettelegging av norsk bistand. I første omgang har vi spurt de største mottakerne over bistandsbudsjettet. Etterhvert vil vi gå lenger nedover i rekkene. Vi har ikke ressurser til å kontrollere svarene. Men dokumentet blirgjort kjent i journalistiske miljøer, slik at både disse, politikere og myndigheter kan etterprøve svarene på sine reiser i bistandsområdene.

 

SPØRSMÅL
Hvordan blir deres nødhjelps- og bistandsprosjekter tilrettelagt for funksjonshindra?

Svarene blir lagt ut forløpende når de kommer inn:

 

***

Brevet

Dette er brevet, med spørsmålet som NGOene er bedt om å svare på:

 

SKJERMBREV med spørsmål om deres tilrettelegging for funksjonshindra for presentasjon på denne referansen; http://stigmavakta.no/hXGXCmgdnOWo.6.idium

Gode adressater

Stigmavakta overvåker strukturelle forhold, hovedsakelig i Norge, som rammer enkeltmennesker urimelig hardt. En del av det vi ser på blir omtalt på nettstedet www.stigmavakta.no.

Bruk/misbruk av bistandsmidler er et svært interessant tema, det angår oss som betaler, selv om fokus er utenlands.

Manglende utvikling ...

... for funksjonshindra i våre bistandsland skyldes ikke bare mangel på spesialiserte tilbud, men at de stenges ute fra samfunnenes normale utvikling. Det gjelder både utvikling i statlig regi og gjennom bistandsorganisasjoner som opererer i disse landene.

Regelverket ...
... er rimelig klart: Norsk bistand skal tilrettelegges for funksjonshindra, jfr stortingsmelding 8-1998-99 og UDs rundskriv av 8. nov 1999. Verdensbanken har regler om universell utforming. FN-konvensjonen om funksjonshindra krever også tilrettelagt bistand.

Imidlertid viser det seg at forståelsen av regelverket varierer. Derfor vil jeg legge ut et dokument på stigmavakta.no der organisasjonene selv får redegjøre for hvordan de etterlever dette i praksis. Dette dokumentet vil fungere som kildeskrift, slik at journalister, politikere og andre (donorer) kan prøve organisasjonene på deres egne ord.

Etter å ha arbeidet med dette temaet en tid, har jeg funnet det riktig å ta opp innskjerping og presisering av reglene i et varslinsgbrev til Utenrikskomiteen, UD, NORAD og Riksrevisjonen.

Se http://stigmavakta.no/hXGXBUw7jM0z.6.idium, der varslingsbrevet ligger nederst på siden.

Påvirkning
Denne saken er viktig av flere grunner. Gjennom samarbeidspartnere og myndighetskontakt i landene dere operer, har dere innflytelse langt utover deres egne prosjekter. F.eks. tok Flyktninghjelpen opp universell utforming av 19 skoler de skulle bygge for Verdensbankens midler i Sierra Leone. To-tre uker etter møtet med myndighetene, kom det rundskriv til alle NGOer i landet om at tilrettelegging (universell utforming) skulle være normen.

Stigmavaktas motto er: "Ingen skal dømast for sine feil, men for evna til å bøte dei." Organisasjoner som ikke har tilfredsstillende svar, eller mangler kompetanse på dette temaet, vil når som helst kunne justere sin tekst i henhold til et bedre opplegg.

Se http://stigmavakta.no/hXGXCmgdnOWo.6.idium

Dokumentet blir bygd ut etterhvert. Det blir organisert i bolker i henhold til størrelse på statsbudsjettet. Dere er den gruppen som på 2010-budsjettet har fått cirka 50 millioner kroner eller mer å arbeide for.

Etterhvert arbeider jeg meg nedover på lista:

SPØRSMÅL
Hvordan blir deres nødhjelps- og bistandsprosjekter tilrettelagt for funksjonshindra?

Dere får inntil 2000 tegn til disposisjon for å svare.

Frihetsmanifest

Se; http://stigmavakten.no/hXGXBSwtnY13.6.idium
Dokumentet Frihetsmanifest angir en alternativ måte å planlegge samfunnsutvikling på i Norge. Dokumentet har imidlertid også en viss overføringsverdi ute, universelt utformet som tankene i skrivet er. I følge Google er det nå på sakskartet i et tresifret antall norske kommuner. Det er skrevet av Vibeke M. Melstrøm og undertegnede.

Ha en trivelig dag!

Terje Marøy