...

TV-aksjonen: Funksjonshindra irrelevante for NRK

Innsamlingsrådet i NRK gir  blaffen i politiske og juridiske føringer for norsk bistand. Flyktninghjelpen som har fått årets TV-aksjon, vil ikke svare på om de vil inkludere funksjonshindra i sine prosjekter. Om Universell utforming, se nederst på siden.

Av Terje Marøy

 

 Faksimile fra flyktninghjelpen.no
 

TV-aksjonen 2010:
TV-aksjon 2010 går til inntekt for Flyktninghjelpens nødhjelpsarbeid

 

Det er stor rift om NRKs TV-aksjon. Forventet resultat er nå rundt 200 millioner kroner, som kommer i tillegg til de årlige budsjetter.

Utviklingsminister Erik Solheim har tidligere i år slått fast at norsk bistand ikke skal diskriminere mellom grupper, og han stadfester at funksjonshindra skal inkluderes i norsk bistand. Samme regler har Verdensbanken. De senere år har vi nasjonalt fått diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som forbyr diskriminering av funksjonshindra. FN har vedtatt konvensjonen om funksjonshindra, som slår fast at disse skal inkluderes i all bistand.

 

Irrelevant

Stigmavakta spør Innsamlingsrådet som tildeler TV-aksjonen:

"Stiller NRK krav om at organisasjoner som tildeles TV-aksjonen aktivt skal inkludere funksjonshindra i sine prosjekter."

Svaret derfra er kontant, om enn noe underlig:

"Rådet diskuterte klagebrevet fra Terje Marøy som mente at Innsamlingsrådet i større grad måtte ta hensyn til en paragraf i FNs konvensjonen for funksjonshemmede når søkere til TV-aksjonen ble vurdert. Rådet fant at klagen var irrelevant i denne sammenheng og henviste ellers til NRKs juridiske avdeling dersom klageren ønsket en grundigere vurdering av klagegrunnlaget"

Det virker noe underlig at Innsamlingsrådet under ledelse av advokat Helge Jacob Kolrud behandler et oppklarende spørsmål som en klage, men svaret er ikke til å  misforstå. Innsamlingsrådet er ikke opptatt av om mottakere av TV-aksjonen diskriminerer funksjonshindra.

Oppfølgingsspørmål til NRK om de vil justeres regelverket sitt, slik at funksjonshindra imnkluderes i prosjekter fuinansiert gjennom TV-aksjonen, er foreløpig ikke besvart.

Styret i innsamlingsrådet er;  Helge Jakob Kolrud (leder), Trude Drevland, Guro Hellgren, Anne Lise Drege og Wilhelm Wilhelmsen.

 

Flyktninghjelpen svarer ikke

Spørsmål til Flyktninghjelpen om det samme i forbindelse med årets TV-aksjon er ikke besvart.

Slik følger denne organisasjonen sin strategi, kritiske spørsmål skal ikke besvares. I 2004 avdekket jeg at organisasjonen, som i hovedsak er statsfinansiert, systematisk brøt de politiske føringene for norsk bistand. Jeg tok for gitt at dette skjedde av uvitenhet og ikke vond vilje.

Hvert år siden er de blitt spurt om de har justert prosjektene slik at de inkluderer funksjonshindra. Det vil de ikke svare på. Når flere av deres feltarbeidere så seint som i 2009 ikke hadde hørt et ord om at funksjonshindra i bistandsområdet også skulle inkluderes i prosjektene, kan det tyde på at regelbruddene har vært bevisst. Les mer.

Stigmavakta har imidlertid ikke ressurser til selv å dra i felten for å undersøke dette. Slike undersøkelser hører derfor til tyngre medier, stortinget og regjeringen. Det er imidlertid et tankekors at Flyktninghjelpen som før valget i 2009 hudflettet flere partier, ikke selv vil være åpne om egne prosjekter.

Spøsmål om dette i forbindelse med årets TV-aksjon er heller ikke besvart.

Stigmavakta vil følge opp saken.

***

Universelt utformet bistand

Nøkkelbegrepet for å bygge et samfunn for alle er "universell utforming". Det betyr ikke at det spesielt skal tilrettelegges for funksjionshindra, men at samfunnet skal fungere for alle, også funksjonshindra. "Den som har skoen på, vet hvor dentrykker," er et ordtak med fortsatt relevans.

Universell utforming AS eies av Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Der er det mulig både for kommersielle aktører og humanitære organisasjobner å søke faglige råd.

Når jeg har kritisert Flyktninghjelpen, skyldes ikke det at disse  ikke er å stole på i bistand, men simpelthen at deres medarbeidere tidligere ikke hadde kunnskap om universell utforming, noe som ledet til uheldige løsninger. Nå vil de ikke svare på spørsmål om dette, men jeg tar for gitt at de internt legger om kursen. Vi som skattebetalere og givere har krav på å  vite om de følger regelverket. Dermed er det en uklok strategi av generalsekretær Elisabeth Rasmusson ikke å være åpen om Flyktninghjelpens prosjekter, som vi alle er med på å betale gjennom skatteseddelen og frivillige gaver.

 

For alle

Tilgjengelighet for funksjonshindra rammer ingen, åpner for alle, og skaper et samfunn med mindre diskriminering. Dette prinsippet må gjelde for bygg og anlegg, vareproduksjon og tjenesteproduksjon.

U-land har på den ene siden mangel på det meste. Derfor vil all bistand føre til forbedring for dem som får den. Men ekskluderende bistand, som bare gir fordeler til de sprekeste, vil skape et lagdelt samfunn, slik det har skjedd i Norge og resten av velferdssamfunnene rundt oss. U-land har en unik mulighet til å utvikle seg korrekt, til å skape et inkluderende samfunn fra bunnen av. Da slipper de kostbare  endringer om 10-50-100 år.

Å gjøre ting riktig fra starten av, for å hindre utestengelse og diskriminering, er den eneste form for bærekraft som er etisk forsvarlig.

 

Eksempler:

1. Rampe i stedet for trapp åpner et bygg eller anlegg for alle, inkludert mennesker med en midlertidig eller permanent funksjonsnedsettelse.

2. De fleste toaletter som bygges i Afrika og Asia er en utedasser med hull i gulvet. Tradisjonen er slik at man ikke vil sitte på en benk som benyttes av mange. En som ikke kan stå og huke seg ned kan ikke bruke det. For å være universelt utformet, må dassen utstyres med et klappsete  med armstøtte til dem som ikke behersker denne balansekunsten.

3. Inntil 2004, og trolig ennå, bygges og rennoveres skoler uten tanke på tilgjengelighet. Selv enetasjers bygninger  har vært bygd med trapp i stedet for terskelfri adkomst inne og ute, til tavler, osv. For ikke å snakke om renovasjon av fleretasjers bygninger, boliger, osv. Selv om dette hjelper mange som trenger bistand, vil denne tenkningen ekskludere dem som trenger bistanden mest.

4. Mange steder fins ikke infrastruktur. Adkomst til en skole kan være en kronglete sti gjennom skauen. Skoleskyss fins ikke. En kilometer eller to vil for mange være en uoverstigelig hindring. Da må det kan hende bygges et internat for elevene, med nødvendig assistanse. Det vil koste noen kroner på kort sikt, men gjør at betydelig flere vil kunne brødfø seg etter endt utdanning.

5. En del mennesker må alltid ha personlig assistanse for å fungere. Det hjelper ikke at skole og arbeidsplass er universelt utformet, om man ikke kan stå opp om morgenen. Et system for slikt må i det minste tenkes gjennom.

6. Ved siden av skole, satses det mye på demokratiseringsprosesser, ned på lokalt nivå. Det fokuseres lite på at grunnleggende rettigheter også gjelder for alle. mangel på slik bevisthet fører til at funksjonshindra fratas rett til grunnleggende goder, og dermed henvises til tigging eller almisser.

(Lista vil bli utvidet).

 

Kontroll

NORAD vil i likhet med Flyktninghjelpen ikke svare på hvordan de kontrollerer at politiske forutsetninger følges opp i norsk bistand. Så vidt vites (fra normalt troverdige kilder) er ikke inkludering av funksjonshindra et av målekriterienenår NORAD evluerer bistandsprosjektene.

Et minstemål før norske skattepenger brukes på bistand, er at alle søknader må belyse hvordan et prosjekt inkluderer grupper som skal prioriteres, som funksjonshindra og andre som politikerne har satt på prioriteringsliste.

Terje Marøy

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no