...

Arbeidsdepartementet lurte Høyesterett trill rundt

Høyesterett mener at Staten ikke kan lastes for underrapportering av ulykker og nesten-ulykker i Nordsjøens dykkermiljø. Retten skryter av Arbeidstilsynet og organiseringen av sikkerhetsarbeidet. Så seint som i 1978, 12 år etter at dykkingen startet, mente imidlertid staten at det var Panama som skulle følge opp døde dykkere på norsk sokkel.

Av Terje Marøy

 

Premiss 113 (om underrapportering av ulykker)

"... Som nevnt var Oljedirektoratet oppmerksom på dette. ..."

Premiss 114

"Ut fra en samlet vurdering er jeg kommet til at myndighetenes praksis ikke kan karakteriseres som uaktsom." ...

HR-dommer og tidligere regjeringsadvokat Erik Møse hevder dette, og ble enstemmig bifalt av øvrige dommere. De ble lurt trill rundt av Arbeidsdepartementet

Erik Møse; internasjonalt anerkjent dommer, faksimile fra Aftenposten.no

Utfordring. Den norske dommeren Erik Møse er med på å utformeinternasjonal straffelov. ARILD M. JONASSEN
annonse

 

 

I høyesteretts dom mot nordsjødykkerne av 8. oktober 2009, er også Høyesterett enig i at ulykker og nestenulykker ikke ble rapportert. Retten viser til at dykkerne ikke kunne rapportere, under trussel om ovskjed. I dommen legger heller ikke skjul på at staten kjente til at dette skjedde.

Stigmavakta har tidligere omtalt nestenhavariet av plattformen Philips SS på kollisjonskurs med Tor på Ekofisk islutten av november 1981. Forsvarets jagerfly var klargjort for å senke plattformen, om det ikke lykkes å få sleper ombord i full orkan.

 

Peter Kelly

Stigmavakta vilskrive om Peter Kelly i en egen artikkel. I denne artikkelen vil vi nøye oss med å gi et eksempel på at Høyesteretts premiss 113 og 144 i dommen er saklig feil.

Kelly døde 27. august 1974 under arbeid for det nederlandske dykkerfartøyet Champion. Umiddelbart etter ulykken forlot skipet åstedet med kurs for Rotterdam. Arbeidstilsynet henvendte seg til hollandske myndigheter for at de skulle etterforske hendelsen. Disse ble avvist, med begrunnelse i at skipet var registrert i Panama.

Pana har aldri hatt ansvar for sikkerhet i Nordsjøen. Det ansvaret lå på Arbeidstilsynet frem til 1978. Deretter ble det overført til Oljedirektoratet, som på sin side videreførte systemet med underrapportering og manglende granskning av ulykker.

 

Ansvarsfraskrivelse

Dermed slo Arbeidstilsynet seg til ro  med saken og la lokk på hele hendelsen. For staten var det greit at operatørenr under bekvemmelighetsflagg, på oppdrag i Nordsjøen, kunne slippe unna granskning.

Panama har hverken dengang eller siden hatt fagkompetanse på dykkerulykker. Ingenting i dokumentasjonen tyder på at norske myndigheter tok kontakt med myndighetene i Panama for å få kreve en etterforkning. Det ansvarlige selskapet ble heller ikke suspendert fra senere oppdrag i Nordsjøen.

Slik var det en villet praksis at lærdom av ulykker ikke skulle komme sikkerhetsarbeidet til gode.

Det er altså slikt som ligger under Høyesteretts noe enfoldige premiss: "Ut fra en samlet vurdering er jeg kommet til at myndighetenes praksis ikke kan karakteriseres som uaktsom."

Forsåvidt kan man gi Møse og hans kolleger rett. Handlingen fremstår ikke som uakstom, men overlagt. I jussen er overlegg langt alvorligere.

 

Arbeidstilsynet til britiske Stanley & Simpson 10. oktober 1978, mer enn fire år etterpå:

"Champion" left Norwegian waters immediately after the accident and no investigation were carried out by Norwegian authorities." ... "If any investigations have been carried out in this case, it must have been under the maritime law of the state of Panama."

 

Rettstap

For Kellys etterlatte fikk tilsløringen alvorlige konsekvenser. De ble fratatt en viktig mulighet til å prøve ansvarsforholdene rundt ulykken. Dermed Ettersom dette ansvaret ligger på norske myndigheter alene,har staten en åpnebar etisk plikt til å agere som om den har ansvar for ulykken og innrømme de etterlatte full erstatning etter norske utmålingsregler.

Dykkerlegen dr Peter Bennet varslet også om rapporteringssvikten så tidlig som i april 1975. Der viste han til underrapportering og hevdet at 11 døde  dykkere i 1974 trolig var (sitat) "toppen av isfjellet."

 

80-tallet

Flere ganger på 80-tallet krevde arbeidstakerorganisasjonen at myndighetene måtte regulere arbeidsforholdene for dykkere på skip under bekvemmelighetsflagg på norsk sokkel. 11. januar 1983 påpekte Lars Myhre dette overfor handelsminister Arne Skauge, med krav om harmoneisering av regleverket. Dette ble blankt avvist av Skauge, fem år etter at Oljedirektoratet hadde overtatt tilsynsansvaret  for dykkere på norske skip.

Det var fortsatt sikerhetsmessig kaos i Nordsjøen utover 80-tallet, på mange områder. Stikk i strid med utsagn departementet lykkes i å få Høyesterett til å tro på.

 

Juridisk systemsvikt

på grunn av et formalistisk juridisk system, har Arbeidsdepartementet kunnet  villede domstolene, og slik kunnet hvitvaske statens egne lovbrudd overfor dykkerne.

Oslo tingrett ga dykkerne medhold i at staten var erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag, og behøvde ikke grave seg ned i alle bevisene for forsettlige og potensielt straffbare handlinger.

Borgarting lagmannsrett fant ikke lovgrunnlag for ansvar, og hoppet dermed over inngående drøfting av bevisene.

Høyesterett avskar mulighet til å vise klanderverdig oppførsel fra Statens side, og tillot bare prøving av statens tilknytning til dykkervirksomheten.

Slik har fem års prosess og tre domstolsbehandlinger endt opp med at fakta i dykkersaken ikke er belyst i de utskrevne dommene.

Saken er nå klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Den føres av advokatfirmaet Ness&co ved advokat Katrine Hellum Øren og fagforbundet IndustriEnergi ved advokat Eyvind Mossige på vegne av dykkere tilknyttet Offshoredykkerunionen ODU.

 

***

Punktvis gjennomgang av statens håndtering av dykkerne finner du her

 

***

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no