BPA: Opposisjonen presser regjeringa

Oppsosisjonen legg hardt press på regjeringa for å få fart i rettsfestinga. Statsråden lover å trekke inn "brukerne" i arbeidet. Bent Høie viser til at disse løftene er gitt før.

Utskrift av stortingsreferat fra spørretimen 13. april 2011 følger nedenfor, uthevingane er gjort av Stigmavakta.

Av Terje Marøy

***

Bent Høie (H) [10:58:24]: Mitt spørsmål går til helseministeren.

Folk med behov for assistanse ønsker å leve sitt liv, arbeide og delta i samfunnet og ha familie. For mange av dem er brukerstyrt personlig assistent garantien for et selvstendig liv.

Har du behov for assistanse, vil mange i dag oppleve at kommunen ikke bare bestemmer hvor mange timer du skal ha, men også hvem som skal gi deg assistansen, når assistansen skal gis og i detalj hva assistansen skal brukes til.

Du og din familie er totalt avhengige av fremmede mennesker som går inn og ut av hverdagen din, ut fra hva kommunen mener er best. Det kalles omsorg.

Høyres Inge Lønning har sagt at det verste du kan gjøre mot et annet menneske, er å ta fra det selvstendigheten og kalle det omsorg.

Har du brukerstyrt personlig assistent, bestemmer fortsatt kommunen hvor mange timer assistanse du får, men livet ditt bestemmer du selv – hvem som skal gi deg assistanse, hva du har behov for å ha assistanse til, og når du vil ha hjelp.

Derfor er det veldig mange funksjonshemmede som i dag ønsker brukerstyrt personlig assistanse, men nektes av kommunen sin å få dette. Det passer likesom ikke helt inn i det kommunale systemet. Det var grunnen til at regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.Regjeringen Stoltenberg II rakk så vidt å entre regjeringskontorene før de startet saboteringen av denne rettighetsfestingen, en trenering som nå har foregått i seks år. Sist fredag kom et nytt svar fra statsråd. Den nye kommunale helse- og omsorgsloven overlater fortsatt til kommunene å bestemme over hverdagslivet til mennesker med assistansebehov – ingen rett til brukerstyrt personlig assistent. Jeg vil gjerne høre fra helseministerens egen munn: Hva er begrunnelsen for dette?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:00:37]:

Jeg er veldig enig med representanten Høie i at brukerstyrt personlig assistent er en god ordning for veldig mange funksjonshemmede. Det ser vi i hverdagen, og det er ikke vanskelig å forstå.

I Soria Moria I- og Soria Moria II-erklæringene har vi sagt at vi skal utvide og forbedre ordningen. Det har vi også gjort. Vi har utvidet ordningen betydelig, slik at det er langt flere som får denne typen assistanse i dag enn tidligere. Vi har forbedret ordningen ved at vi har gitt bedre tilskudd til kommunene, i form av at de kan gi veiledning og opplæring. Vi planlegger også å videreføre dette, selvsagt, slik vi har sagt i Soria Moria-erklæringen.

Når det gjelder hva som står i dokumentene som gjelder Samhandlingsreformen, er det videreført en plikt for kommunen til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistent. I tillegg er det i pasientrettighetsloven sterkt betont at brukerne skal ha stor medvirkning ved utformingen av tilbudet deres. Det er det som ligger i lovverket. Det vil vi jobbe videre med.

Så er det også slik at på Arbeiderpartiets landsmøte ble det gjort et vedtak om at innenfor den rammen som kommunene allerede har blitt tildelt, skal det være en rett for den enkelte bruker å kunne ta det ut i form av brukerstyrt personlig assistanse. Det gjaldt for brukere som har store behov. Det er klart at det vil også jeg følge opp videre.

Bent Høie (H) [11:02:43]:

Det som ble lagt fram på fredag, innebærer ingen endring i forhold til dagens situasjon. Tvert imot innebærer det en svekkelse. Det er at kommunen har en plikt, gjør ikke at brukeren har en rett. Erfaringen på dette området tilsier at dette ikke kommer til å bli en ordning for alle som ønsker det, før brukeren gis en rett.

Jeg ser at helseministeren har brukt økonomiske argumenter mot en rettighetsfesting. Da kan det jo være interessant for Stortinget å få vite hvilken innsats regjeringen i løpet av disse seks årene har gjort for å få på det rene hvilke økonomiske konsekvenser en lovfesting av brukerstyrt personlig assistanse ville ha hatt. For allerede i 2005 sa helseminister Brustad at hun skulle se på dette, og hun gjentok lovnaden. Den nåværende helseministeren har sagt at man skulle se på de prinsipielle og praktiske problemstillingene. Hvilke konkrete faglige utredninger av lovfesting av brukerstyrt personlig assistanse er gjennomført under denne regjeringen i løpet av de siste seks årene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:03:49]:

Som jeg har sagt, har vi forholdt oss til at vi skulle utvide og forbedre denne ordningen. Det har vi også fulgt opp. Vi vil gjøre utredninger videre nå i forhold til rettighetsfesting. Når det gjelder det vedtaket som, som sagt, er gjort på Arbeiderpartiets landsmøte, er det en rettighetsfesting innenfor de rammene som er i dag, for dem som har stort behov.

Så vil vi se på dette i et videre perspektiv. Vi har bl.a. sett på en del kommuner i Norge, og det er ikke til å legge skjul på at kommunene har ulike tilbud og ulikt nivå på dette. Det som er det krevende med det, er å sette rammene for brukerstyrt personlig assistanse – altså innenfor hvilke rammer vi skal utrede de ulike nivåene. Det skal jeg love at nå skal det gjøres. Dette skal vi jobbe med for å følge det opp, for det er helt opplagt at vi er veldig opptatt av at vi skal få dette bedre til.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:05]:

Det er ikke tvil om at helseministeren skuffet mange da forslaget til ny helse- og omsorgslov ble lagt fram på fredag og BPA ikke blir rettighetsfestet der. Men det ble litt håpefullt da Arbeiderpartiets landsmøte endte med å foreslå, slik statsråden sa, en rettighetsfesting innen dagens rammer etter et utredningsarbeid for å se på kostnadene. Vi håper nå at helseministeren vil sørge for at dette utredningsarbeidet kommer i gang, parallelt med at Stortinget behandler ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at vi kan få det som et beslutningsgrunnlag når fremtiden for rettighetsfesting skal avgjøres.

Representanten Hagebakken sa på Facebook-siden til Arbeiderpartiet:

«Med landsmøtevedtaket vil brukerne med størst hjelpebehov bli sikret muligheten til å velge BPA.»

Vil helseministeren la Stortinget få denne lovte utredningen som et grunnlag for sin beslutning, slik at vi kan vedta denne lovfestingen i forbindelse med behandlingen av denne loven?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:06:14]:

Det er ikke tvil om at det som blir gjort av utredningsarbeid, skal selvfølgelig også Stortinget få tilgang til. Her er det viktig at Arbeiderpartiets landsmøte har gjort dette. Vi skal bringe dette videre til regjeringen. Hvis regjeringen også slutter seg til det, vil vi selvfølgelig i kontakt med brukerorganisasjonene og KS gjøre disse utredningene for å se på rammene for hvordan dette skal innrettes på en god måte, slik at vi imøtekommer både de vedtakene som er gjort, og de målsettingene som regjeringen har hatt med både å utvide ordningen og å forbedre den.

Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:07:05]:

Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent handler om funksjonshemmedes verdighet. Det handler om muligheten til å være herre i eget liv. Fremskrittspartiet har hele tiden vært for en rettighetsfesting. Høyre og Kristelig Folkeparti er nå også for en rettighetsfesting, og SV snakker på inn- og utpust om at de er for rettighetsfesting. Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter sier også at de er for en rettighetsfesting. De eneste som ikke har sagt klart at de er for en rettighetsfesting, er Senterpartiet.

Så spørsmålet er om regjeringens forslag om ikke å rettighetsfeste BPA er en seier for Senterpartiet i regjering, og kanskje en kompensasjon for fjerning av vitale funksjoner på lokalsykehusene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:07:46]:

Den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, som er oversendt Stortinget, er lagt opp som en såkalt profesjonsnøytral lov. Det er veldig få plikter som kommunene skal ha på egen hånd – det betyr ikke at de ikke skal ha forsvarlige og gode tjenester – men én av pliktene er at de skal ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Det er jo fordi regjeringen mener det er viktig. I tillegg er dette – som var i den gamle sosialtjenesteloven – tatt inn i pasientrettighetsloven, hvor det står at det skal være stor medvirkning fra brukeren når det gjelder å innrette tjenestetilbudene. Så det er ingen tvil om at regjeringen har vært opptatt av at dette er et viktig og et godt tilbud for den enkelte.

Vi kommer nå til å utrede videre rettighetsfesting, og vil bringe det videre for å se på både kostnader, omfang og rammer for brukerstyrt personlig assistanse.

Presidenten: Filip Rygg – til oppfølgingsspørsmål.

Filip Rygg (KrF) [11:09:02]:

BPA er ikke et tilfeldig velferdsgode. Det er en ganske grunnleggende tjeneste, det er altså brukernes hender og føtter i en ellers krevende hverdag. Vi vet at BPA bidrar til at flere mennesker kommer ut i arbeidslivet. Uten BPA ville yrkesaktivitet og utdanning blitt redusert med ca. 70 pst. blant funksjonshemmede.

En ECON-rapport anslår den samlede samfunnsøkonomiske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjonshemmede med BPA og deres familiemedlemmer til mer enn 300 000 kr per år per funksjonshemmet. Aller mest handler dette om det enkelte mennesket, men det har også en betydelig side for samfunnet.

Man har jobbet med dette i seks år. Vi har et flertall i Stortinget. Og det er naturlig å spørre statsråden: Hvor mye kan det koste? Hva er det som står igjen for at man kan innføre noe som er helt grunnleggende for ganske mange mennesker? Det er mer enn et tilfeldig velferdsgode. Det er helt grunnleggende for livskvalitet og for en meningsfull hverdag.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:10:04]:

Det skal ikke være noen tvil om at også jeg mener at dette er en veldig viktig ordning for veldig mange. Vi ser at det er en god ordning, og at det er et godt valg for mange funksjonshemmede.

Så er det også slik at hvis vi ser på kommunene, i hvert fall dem vi har gått inn i, så er det ulikt nivå på denne tjenesten, og det er ulikt hvor mye penger man bruker på det. Og her er det også spørsmål som: Hvilken aldersgruppe skal dette gjelde? Skal det gjelde absolutt alle? Skal det være noen avgrensninger på dette?

Arbeiderpartiets landsmøte har referert til dem som har et stort hjelpebehov, og disse forholdene skal vi nå utrede. Og jeg er helt sikker på at de beste til å hjelpe oss med det er brukerorganisasjonene selv. Derfor skal vi gå i dialog med dem for å utrede dette på en god og forsvarlig måte.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.

***

Kommentar frå Stigmavakta:

BPA er utvikla av funksjonshindra sjøl gjennom sitt eige ideelle andelslag ULOBA. I fylgje Høgskulen i Lillehammer er 99 prosent nøgde med det opplegget som funksjonshindra har utvikla. Dei som har BPA tilhøyrer eit breidt spekter av organisasjonar. Eit utgreiingsarbeid utan å trekkje inn ULOBA vil vera svært halvhjarta, fordi det er denne organisasjonen som har størst innsikt i ordninga og bakgrunnen for den. Det ville vera utenkjeleg å setje rammer for norsk fotball utan å trekkje inn fotballforbundet, som berre handlar t om ein hobby. Då vil det vera eit overgrep å greie ut BPA utan å trekkje inn det tyngste fagmiljøet, ULOBA, i ei sak som handlar om eksistens til tusenvis av menneske. 

Det same gjeld for stortingshøyringa som er varsla om saka.

Demonstrantane ropte utanfor Fokets Hus under AP-landsmøtet sa kraftig frå om kav dette handlar om:

Rett til å leve - BPA NÅ