...

Symboler kan gi større åpenhet

Problemet ligger ikke i symbolene, men i det enkelte menneskes holdninger. Hiba Khan Rajpoot trekker fram en rekke interessante momenter i en debattartikkel i Dagsavisen (16/2). For mange mennesker som tar sin religion på alvor, blir symbolene et tegn på akkurat det.

Av Terje Marøy

Både historisk og i nåtid betyr dette så mye at disse menneskene tåler både diskriminering og forfølgelse for å markere sin religiøse identitet.

Det er ingenting ved dette som hindrer dem i gjøre en god sekulær jobb. En synbar jødisk lege, vil ikke behandle en muslim dårligere, og vice versa.

Hvor viktig symbolene er, vises ved at millioner av jøder gikk i døden åpne om sin religion. I flere muslimske lokalsamfunn blir kristne drept i dag, fordi de er kristne. I en del hinduistiske lokalsamfunn skjer det samme med muslimer.

Utenriksminister Jonas Gahr Størehar i samme avis (22.februar) svart på Hiba Khan Rajpoots argumenter.

Dilemma

Her har vi et dilemma. Når en verdi, religionsfriheten, krysser en annen verdi, tillit til institusjonene, er jeg ikke sikker på at veien å gå er å overkjøre de som skiller seg ut fra flertallet.

Hiba Khan Rajpoot tror at Jonas Gahr Støres bastante oppfatning skal føre til livslangt utenforskap for en lang rekke borgere, i stedet for inkludering. Jeg frykter hun har rett. Vi som for lengst er verdsliggjort, og ser på religionen som noen festpunkter gjennom livet, har ikke vansker med å gi gi blaffen i symbolene. Troende kan se dette annerledes.

Tillit

I politikerargumentasjonen trekkes stadig fram at de som skal prøve sin sak i retten, må ha tillit til at de får rettferdig behandling. Jeg må da få minne om at det hverken er korset (som er pålagt religiløst symbol i maktapparatet), turbanen, hijaben eller jødekalotten som dømmer. Det er menneskene som bærer dem. Dette menneskets integritet og habilitet vil avgjøre saken, uavhengig av om det religiøse symbolet er synlig eller ikke.

Jeg vil vri litt på saken. Sett nå at en troende kristen eller troende jøde vil tvile på en dom avsagt av en troende muslim, eller omvendt. Blir problemet mindre om den religiøse skjuler sin identitet?

Det blir som i munnhellet; "det man ikke vet, har man ikke vondt av." Trolig vil symbolene fører til større åpenhet. Vet man at man dømmes av et religiøst menneske, er det også lettere å se om religionen har influert på domsutfallet. I såfall har vedkommende overskredet en grense, med eller uten symbol. Åpenhet gir oftest større rettssikkerhet, ikke mindre.

Uansett om symboler tillates eller ikke, gjelder de normale habilitetsregler. Hvis en person har en binding som gjør vedkommende inhabil, så skal han/hun ikke påta seg saken. Dette er et overordnet hensyn som heller blir styrket av at dommeres og politifolks identitet er synlig.

Skråsikkerhet

Jeg får problem med skråsikkerhet når man skal håndtere dilemmaer. Tvertimot har jeg større sans for velbegrunnet tvil.

Terje Marøy

Stigmavakta

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no