...

Regjeringen vil forsterke sorteringen

- Sorteringssamfunnet er her allerede, skriver Tove Skyttermyr. Regjeringen foreslår forverring, tross løfter om inkludering og og kamp mot fattigdom. Sv, SP og AP vil ikke svare på om de vil bruke partipisk mot funksjonshindra.

Ta Debatten

Av Terje Marøy

Tove Skyttemyr gir en god redegjørelse og stiller relevante spørsmål rundt sin egen families situasjon under dagens "TEMA Sorteringssamfunnet" på Nye meninger. Det fins i dag tilfredsstillende ordninger både for henne, hennes datter og andre. Men kommunene vil ikke ta dem i bruk. Regjeringen foreslår å fjerne den viktigste av disse, BPA. Fattigdommen skal også økes, ved at de foreslår å avvikle særfradraget for store utgifter knyttet til sykdom og funksjonsnedsettelser.

Familie

Mor (og far) skal først og fremst være foreldre og omsorgspersoner. Der en ektefelle har funksjonsnedsettelser, skal man først og fremst være ektefeller.

Samfunnet rundt oss er imidlertid klar over at vi ikke vil svikte våre kjære. Derfor dynger de oss ned med andre typer oppgaver som burde være et fellesansvar, vel vitende om at vi ikke backer ut. Tiden vi skal være ektefeller og foreldre blir i stedet brukt til å "ta seg av" familiemedlemmer.

I krigen rundt Ammerudlunden og 84 timers uke, med lang avspasering etterpå, er det mange som i hjemmet har ansvar 24 timer i døgnet, året rundt, livet ut - med mulighet til søvn i korte perioder innimellom.

Løsningen for mange i Tove Skyttermyrs situasjon har vært BPA.

BPA

BPA står for Borger-/(bruker)-styrt Personlig Assistanse. Dette er et frigjøringsverktøy som skal sikre en funksjonshindra person rett til samfunnsdeltakelse. Fokus er altså personen med funksjonsnedsettelsen. BPA er utviklet av funksjonshindra selv, og har slik sett fokus på det som er løsningen for de som lever i situasjonen.

Men spin off i et system med BPA er at også familien blir frigjort. Analyseselskapet Econ har i en rapport for det ideelle og ikkekommersielle andelslaget ULOBA og Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap, vist at BPA er enestående i nettopp det å få til arbeidsdeltakelse og sosialt liv.

I de familier der BPA er innvilget, har 25% av de funksjonshindra selv kunnet ta seg arbeid. I familier der den funksjonshindra ikke kan arbeide, har mor og far kunnet ta seg arbeid, i følge ECON.

Foreldre

B-en i BPA understreker at dette skal være en sjølstyrt ordning. Den som har assistansen skal ha full frihet til å bruke assistansen slik han/hun sjøl prioriterer. For barn vil det oftest være foreldre som leder ordningen.

Brita og Nora Bruun er et søskenpar som begge er funksjonshindra, Brita med flere funksjonsnedsettelser. Begge har assistanse, og foreldrene er i full jobb. Dermed kan foreldrene også konsentrere seg om å være foreldre, i stedet for å bruke hele døgnet til praktiske gjøremål knyttet til barna.

Dette vil uansett medføre mye arbeid. Å se til at barnas rettigheter blir oppfylt, å sluse barna til behandling, trening og skole, det er et lappeteppe som skal sys sammen. Men med BPA trenger man ikke fly alle steder sjøl. Ved å vite at de praktiske rundt ungene er ivaretatt gjennom assistenter, kan man også fokusere på de alvorligste tingene som Skyttermyr peker på.

Skrotes

Gjennom 20 år har funksjonshindra gjennom sitt eget fellesopplegg (ULOBA) utvikla og foredla BPA-ordningen. Høgskolen i Lillehammer har gjennomført flere undersøkelser om BPA i 1996, 2002 og 2010. I sin siste rapport opplevde forskerne at 99 prosent av dem som hadde fått BPA var tilfreds med ordningen. Stigmavakta kjenner ikke til eneneste offentlig ordning med tilsvarende grad av tilfredshet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen vil stue bort funksjonshindra med assistansebehov. (Foto; Torgeir Haugaard / regjeringen.no)

I forslaget til ny Kommunehelse- og omsorgslov har regjeringen med sitt embetsverk foreslått at dagens ordning skal skrotes. Fra å være et frigjøringsverktøy, skal ordningen i framtida isoleres til hjemmet, altså bare en form for tradisjonell hjemmetjeneste. Frihet skal erstattes med livslang isolasjon.

Embetsverket (bl.a. Tor Åm og Øyvindt Brandt) har lykkes i å snu regjeringen. Erna Solberg foreslo i sin tid som kommunalmister at funksjonshindra skulle få en lovfesta rett til sjølstyrt assistanse. Dette ble fulgt opp av Sylvia Brustad som ansvarlig statsråd i 2006. Etter en høringsrunde der de fleste kommuner, fagbevegelsen og funksjonshindras organisasjoner gikk sterkt inn for ordningen, har likevel byråkratene klart å fordreie statsrådenes hoder.

I lovforslaget heter det at kommunene plikter å ha BPA i virkemiddelapparatet, men skal sjøl avgjøre om noen skal innvilges en slik ordning. Ettersom BPA i sin nåværende form avvikles, blir dette uproblematisk for kommunene. For den funksjonshindra blir BPA også nokså uinteressant. For de fleste er det ett fett om gulvet vaskes på onsdag eller fredag.

KS og 12K

Kommunenes sentralforbund og det interkommunale 12K-samarbeidet i Vestfold har i denne saken ført et korstog mot funksjonshindra. De har i de to siste regjeringsperiodene argumentert hardt og lenge mot både ordningen slik funksjonshindra utviklet dern og mot lovfesta rett.

De har fått fullt gjennomslag i regjeringen.

Det lukter vondt av jubelen deres, som blant annet går på at den nye loven skal være en pliktlov, ikke en rettighetslov. En plitlov betyr at godene hjemlet i loven skal finnes, men trenger ikke brukes. En rettighetslov gir innbyggerne (velgerne) rett til godene.

Fattigdom

Dermed kan mange foreldre, trolig flest kvinner, vinke farvel til jobb og karriere. Dette går også rett inn i hjertet av SVs fattigdomsargumenter, som åpenbart ikke teller når de fattige er familier med funksjonshindra medlemmer. I disse familiene er det ofte store ekstrautgifter, som man i ettertid har kunnet trekke av på selvangivelsen, og dermed få refundert snaut 30 øre av hver krone.

Kirsti Halvorsens utvalg for å sikre likebehandling av særfradrag i kommunene, endte opp med å foreslå at også den ordningen skulle skrotes.(Foto Statsministerens kontor).

For mange familier betyr skrotingen at ekstrautgifter på over 100.000 må betales i sin helhet av egen lomme.

Frykt

Inntil BPA-saken er avgjort, blir trolig dagens innvilgede ordninger videreført. Men jeg tviler på at nye ordninger blir innvilget før innskrenkningene blir vedtatt. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har flertall til å trumfe gjennom byråkratiets opplegg.

Ingen vil disse partiene vil tone flagg. De svarer ikke på om de vil bruke partipisk mot funksjonshindra og deres familier for å skrote BPA. Dette har påført flere tusen funksjonshindra og deres familier frykt for framtida.

Terje Marøy

Stigmavakta

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no