...

Goebbels strategi virker fortsatt

Norsk presse faller som fluer for Goebbels propagandastrategi. Foreløpig siste i rekka var NRK, Aftenposten (se epilog) og en lang rekke aviser på søndag. Om NTB-meldinga om Al Qaida hadde vært sann, ville den vært en verdenssensasjon.

Debatt HER

Av Terje Marøy

 

Al Qaida drev oljerafineri i Irak, var den mest oppsiktsvekkende nyheten jeg fant i norske medier i helga. Slik faller norske redaktører i dag for samme trikset som Joseph Goebbels foredlet for 80 år siden.

 

Propaganda - et fag

Joseph Goebbels, måtte fred ei vederfares hans minne, bragte propagandaen til tidligere uante høyder. Hans strategi var flerdelt, blant annet med disse elementene:

* Spill på frykt, og befolkningen vil ha mindre motforestillinger.

* Gjenta en løgn mange nok ganger, og den blir oppfattet som sannhet.

* Propagandaen er mest effektiv hvis den inneholder elementer av sannhet.

Dette er også en del av det faglige grunnlaget for dagens krigspropaganda, eller psykologisk krigføring som er fagtermen. Blant annet er dette fag ved våre egne militære skoler. Dels for at vi skal kunne stå mot og avsløre propaganda selv, dels for å bringe fienden i miskreditt og minske krigsviljen i hans egen befolkning, og dels for å sikre krigsstøtten i vår egen og våre alliertes befolkning.

 

"Al Qaida drev oljeraffineri i Irak"

Oljerafineriet i Baiji ble stengt etter bombeangrep i helga. Så heter det videre i NTBs melding: "Rafineriet i Baiji er Iraks største. I lang tid ble oljerafineriet kontrollert av Al Qaida som brukte inntekten til å finansiere virksomheten sin."

Denne setningen ville vært en verdenssensasjon om den hadde vært sann. Den ville langt på vei frifunnet George W. Bush fantasifulle retorikk for å invadere Irak. Jeg ringte promte til NRK, som forsvarte seg ved å skylde på NTB.  Men NTB kan da ikke frita NRK og andre medier fra å drive selvstendig kildekritikk?

 

Byrå-strategi

"Goebbels-elevene" (propagandistene) har i dag gjort mediene til sine nyttige idioter. De slipper å anstrenge seg for å få ut propagandaen. Til dette kan de spille på nyhetsbyråer, som Reuter, AP, mange andre - og altså norske NTB. Hver dag ser jeg små meldinger fra ulike krigssoner, drypp som både viser militær framgang og demonisering av fienden - og som kommer virkeligheten i forkjøpet.

"20 opprørere drept", "Flere hundre opprørere slått tilbake", osv, osv. Kilde - NTB. NTBs kilde, et utenlandsk pressebyrå. Det utenlandske pressebyråets kilde, gudene vet.

Etter noen uker får vi vite om 20 sivile drept av feilbombing. Imens har noen hundre andre meldinger befestet inntrykket av at krigens brutalitet i hovedsak rammer Al Qaida og Taliban. UDs og alliertes motvilje mot å telle sivile falne og sårede, er også et bevisst valg for å sikre hjemlig krigsstøtte. Her lærte jo amerikanerne hvor skadelig det var for deres strategi da sivile ofre i Vietnam etter hvert nådde frontsidene i de store publikasjonene. Et moment i seg sjøl er at der det telles, så teller man bare døde. Men 5-10-20 ganger så mange fysisk og psykisk sårede vil prege disse samfunnene i generasjoner etter at krigen er avsluttet.

Propagandistene trenger ikke som på Goebbels tid gjenta et budskap til det kjedsommelige. De kan produsere en melding, så er den i løpet av et tastetrykk og noen bevistløse journalister spredt til alle verdens medier og deres lesere/seere/lyttere på sekunder.

Da jeg varslet NRK ble Al Qaida-påstanden fjernet. I stedet kom en ullen formulering om at Al Qaida står sterkt i Baiji. Jeg vet ikke om det stemmer.

Snev av sannhet

Propagandaen slår sterkest når den inneholder et snev av sannhet, sågar kan den være helt sann. Men den er gjerne sannhet revet ut av sammenhengen, slik at budskapet like fullt kan gi et grovt løgnaktig inntrykk. Det har aldri vært faktum som har styrt folks aksjoner og reaksjoner, men folks oppfatning av hva faktum er. Det er dette propagandistene spiller på.

Stadig vekk melder norske medier om israelske soldater som sprer demonstranter med gummikuler. Disse kulene har metallkjerne dekket med et tynt lag presset gummi. De er langt farligere enn haglammunisjon til småviltjakt. Innenfor 25 meter vil slike kuler drepe og lemleste. Da jeg besøkte Gaza under den første intifadaen i 1987 så jeg ødeleggelsene. Svært mange drepte barn hadde blitt truffet av slike kuler i hodet, hvor kula trenger inn i skallen, moser hjernen, og stopper i kraniet på motsatt side.

Jeg protesterte høylydt dengang, og skrev flere artikler om temaet. Fortsatt skriver norske journalister om gummikuler brukt på urolige steder rundt om i verden. Slik hvitvasker mine kolleger politiske mord på sivile. Drepende ammunisjon er skarp, uansett hvordan den ser ut.

Nå hylles demonstranter over hele den arabiske verden, og vi er nådeløse mot tyrannene. Godt er det. Men jeg frir meg ikke fra tanken på at presentasjonen israelske lederes håndtering av de palestinske ungdomsopprørene har fått et helt annet uttrykk i mediene. Mens Libyas despot, som jugoslaviske despoter, med rette er hengt ut for drap på sivile, kan fortsatt den blodstengte massemorderen Benyamin Netanyahu bevege seg fritt i de mest forneme kretser.

 

Iran ...,

... deres presidents retorikk og landets atomprogram er for tiden et velegnet mål for vestlig mediekritikk, som igjen former politikk og opinion. Men hva er fakta, og hva er fordommer? Joakim Møllersen har bragt begrunnet tvil inn i det ensrettede mediekoret.

Konsekvenser

Medias blinde lydighet i forhold til propagandistene er med på å drive fram katastrofale beslutninger. Klarest vises dette ved at man ikke avslørte USAs propaganda og medieshow i FN før alliansen av villige gikk til krig i Irak, en krig som har kostet hundretusener irakere livet, i tillegg til flere tusen allierte soldater.

Jeg har min mening om krigene i Afghanistan og Irak, men lar disse ligge her.

Poenget er at om man vil det ene eller annet, må beslutningene fattes på mest mulig korrekt grunnlag. Konsekvensene av en krig er så brutale, grusomme og vilkårlige at det vil være en forbrytelse mot menneskeheten å beslutte krig på grunnlag av manipulert retorikk.

I så måte ser jeg positivt på Ola Kaldagers etterretningsgruppe, som innad i forsvaret vaksinerte miljøet mot å falle for USAs propaganda om Iraks masseødeleggelsesvåpen.

 

Motmakt

Hvordan skal så propagandaen møtes? Mediene har sitt eget verktøy. Det heter kildekritikk. De tusenvis av korte nyhetsmeldinger fra propagandistene, som i sum gir et massivt trykk, skal ikke gjengis ukritisk. Byråene bør sende meldingene i retur med krav om dokumentasjon, før de spres.

Om noen meldinger sluses gjennom, bør kildene ligge åpne, slik at vi opinionen kan veie opplysningene mot vår egen kunnskap og kritiske sans.

"20 opprørere drept" har en annen valør når opplysningen spres som faktum, i forhold til: "20 opprørere drept", i følge en ubekreftet melding fra USAs militærtalsmamnn i Irak, eller i følge ubekreftet melding fra ISAF-styrkene i Adghanistan.

 

Våre egnge propagandister

Helt siden vi selv ble krigførende på 90-tallet har de ledende medier halt inn militæreksperter i hopetall for å kommentere og analysere. Alle viktige aviser stiller kommentarspaltene vidåpne. Men disse er tjenestgjørende personell med propaganda som en av sine oppgaver.

Et klassisk munnhell fra nåværende forsvarssjef lyder: - Vi møter terroristene i Afghanistan for å slippe å møte dem i Oslos gater, (fritt etter hukommelsen).

Dette utsagnet er alene nok til å skape politisk villighet og opinionens støtte. Det er også egnet til å forlede norske ungdommer til å krige i fjerne strøk.

Faktum er heller at terrorfaren økte med vår krigsinntreden, og at vi er der mer av støtte til alliertes feilslåtte strategi, enn for å bidra i kamp mot terror. Fortsatt har jeg til gode å møte en eneste tidligere militærkollega som noensinne har trodd på at militærstrategien i Afghanistan er relevant i forhold til terrorbekjempelse. Du bomber ikke Afghanistan for å knuse terrorister i Hamburg. Du bomber heller ikke Grimstad for å knuse et nettverk i Molde.

Terror er ekstreme politiske eller religiøse ideer. Terror er ikke ansamlinger av væpnede styrker.

Så spørsmålet mitt til høytlønnede journalistkolleger blir derfor: Hvorfor spurte dere ikke i 2001 og 2002 om den valgte strategien kunne virke?

Det kunne både gitt en mer realistisk debatt og sunnere oppfatninger om de krigene vi involverer oss i. Mangel på faglig fundert journalist har sågar medført at mange i Norge fortsatt ser på bombekrigen i Kosovo som vellykket! Spørsmålet er ikke om verden vil bedras, men hvor lenge mediene vil bedra oss.

Allerede i 2001 stengte norske medier motrøster ute. Selv fikk jeg refundert kronikker i alle større aviser der jeg manet til varsomhet.

Se blant annet artiklene "Krig er politikkens fallitt" og "Språk til besvær" på denne samlesiden.

***


EPILOG ...

.. fra aftenposten.no


Dette oljeraffineriet ble lørdag angrepet. FOTO: SCANPIX

Iraks største oljeraffineri angrepetIraks største oljeraffineri er stengt etter at det ble utsatt for et bombeangrep, opplyser lokale myndigheter.LINDA JOHNSEN ØRSTAVIK Oppdatert: 26.02.11 kl. 16:35  Publisert: 26.02.11 kl. 10:46

En væpnet gruppe angrep raffineriet, som ligger i byen Baiji, 18 mil nord for Bagdad, lørdag morgen. Gjerningsmennene drepte fire ansatte ved anlegget og detonerte flere bomber, melder NTB.

– Det brenner voldsomt i raffineriet, og all produksjon er stanset, opplyser Ahmed al-Jubori, guvernør i Salahddin-provinsen.

Raffineriet i Baiji er Iraks største og ble i lang tid kontrollert av al-Qaida, som brukte inntektene til å finansiere virksomheten sin.

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no