...

Diagnose-diskriminering av syke?

Av Mailis Haugerud
Leder Stopp JobbMobben - SJM

 

 

 Mailis.JPG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mailis Haugerud har vært en drivende kraft mot mobbing i arbeidslivet. Som leder av Stopp JobbMobben - SJ, representerer hun ett av de fremste miljøer på denne del av arbeidsmiljøet, sett fra den utstødtes ståsted.

Se også hennes dikt "Å velge vekk".

Javel, så står hun solidarisk med arbeiderne, den ene part i arbeidslivet. Men eierne kan ha vel så stor interesse av å fjerne det tapssluket som ligger i den destruktive kraft som mobbing representerer i form av frykt, tapt arbeidsevne og kreativitet.

Det vil være en forsømmelse av enhver leder ikke å lese den lettfattelige informasjonen som står på organisasjonens hjemmeside

 

 

Den rødgrønne regjeringen synes å planlegge diagnose-diskriminering av syke arbeidstakere. De ønsker å verdisette det enkelte medmenneske, plassere det i ulike båser, for deretter å kunne si: "Du har ikke den riktige diagnosen, så deg velger vi vekk!"

Sist jeg kan huske en liknende verdisetting av medmennesker var under 2. verdenskrig. Øverst på rangstigen sto den verdifulle ariske rasen. Nederst på rangstigen ble jøder, sigøynere, funksjonshindra og andre "mindreverdige" plassert. Spektakulær sammenlikning? Beklager, men jeg synes ikke det.

Sortering
Som leder i organisasjonen Stopp JobbMobben - SJM, er det naturlig å sette fokus på sykdom som følge av et helsefarlig psykososialt arbeidsmiljø. ICPC (International Classification og Primary Care) sier at legen primært skal kode sykdomsdiagnoser ut fra dette sorteringssystemet. Og nå blir det mer komplisert. Marginene er små for om du får sykepenger eller ikke. Det finnes en Z-paragraf (sosialt) og en P-paragraf (psykisk). "På grunn av ..." sorterer under Z-paragrafen. Du har ikke rett til sykepenger "på grunn av" bl.a.: Z05 Problem arbeidsforhold/yrke, Z15 tap av/dødsfall partner, Z19 tap av/dødsfall barn samt 26 andre Z-paragrafer i denne rangstigen for "mindreverdige" medborgere. Blir du imidlertid syk som følge av problemer i arbeidsforhold/yrke, da sorteres du under P-paragrafen, som gir deg rett til sykepenger.

Som forebyggende tiltak har SJM siden 1996 tilskrevet leger, psykiatere og BHT på vegne av våre medlemmer. Vi har stor medfølelse med legestanden som forventes å bidra til et komplisert sorteringssystem når de skal behandle landets syke borgere.

Langtidsfravær i 1992
I 1992 nedsatte regjeringen et utvalg som resulterte i en offentlig utredning NOU 1992:20 "Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle". Der kunne man lese følgende:

«Mobbing på arbeidsplassen, stress og psykiske problemer blant arbeidstakere er problemer man er blitt stadig mer opptatt av.» Det henvises her til store samfunnsøkonomiske kostnader - beregnet til ca 40 mrd.kr/år, som hovedsakelig kan tilbakeføres til problemer på arbeidsplassen. (Det er ikke trykkfeil.) Problemene fører til langtidsfravær på grunn av påførte belastningslidelser og psykiske problemer. Disse kostnadene ønskes redusert og følgende argumentasjon ble brukt:

  • Det er lønnsomt for det norske samfunn å investere i et godt arbeidsmiljø. Besparelsene kan med fordel brukes til andre og mer samfunnsnyttige tiltak.
  • Det er lønnsomt for virksomhetene å investere i et godt arbeidsmiljø. Økt trivsel reduserer sykefraværet, gir mindre «korridorprat» og høyere produktivitet.
  • Det er lønnsomt for den enkelte arbeidstaker og arbeidstakerne i fellesskap å arbeide for et godt arbeidsmiljø. Det vil gi økt trivsel, større arbeidsglede, mer kreativitet og et godt arbeidsmiljø for alle.

Intensjonene var gode, men hva har vi oppnådd siden 1992? Åpenbart svært lite. Lang ventetid for behandling på sykehus får ta noe av skylden. Pussig at ventetiden på de samme sykehus forsvinner om man selv betaler behandlingen!


Kanskje det er mer vi har glemt?

Aftenposten hadde en artikkel den 4. juni 1996 der det sto at ved inngangen til 1996 ventet 110 000 nordmenn på svar fra trygdekontorene. De hadde i gjennomsnitt ventet i fem måneder uten å få svar. Vi kan vel konkludere med at siden 1996 er vi gått fra galt til verre!

I den pågående debatten har kontroll-leger vært foreslått. Det har vi også prøvd før! I ovennevnte artikkel ble Senterpartiets helsepolitiske talskvinne på Stortinget, Tove Karin Viken intervjuet. Hun foreslo å fjerne det som blant mange trygdede ble omtalt som "trygdepolitiet", nemlig den rådgivende legen som trygdekontorene benytter. "Vi gjør noe helt galt i Trygde-Norge når vi ansetter leger i trygdeetaten som brukes til å gjennomgå de trygdefaglige forholdene ved søknadene. Trygdelegene har rett og slett ikke god nok kontakt med den enkelte søker. Mitt inntrykk er at den behandlingen disse legene foretar, er veldig tilfeldig," sa Viken. "Med dagens legemangel er det galt at 100 godt kvalifiserte leger skal sitte som saksbehandlere i trygdeetaten og overprøve den behandlende legen."

En påfallende likhet med ovennevnte "trygdepoliti" er det når en ufaglært saksbehandler i NAV i dag faktisk sitter og overprøver, samt i flere tilfeller underkjenner legens faglige vurdering av egen pasient. Da må du anke avgjørelsen til en høyere instans. Stopp JobbMobben har erfaring med hvor tidkrevende og belastende dette er, men også at svært mange klagesaker blir tatt til følge.


Du skal være frisk for å være syk i Norge!
I hvert fall dersom du over et lengre tidsrom har vært utsatt for mobbing i arbeidslivet.
Forskning gjennomført av bl.a. professor Ståle Einarsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (UiB), viser at mobbofre kommer dårligst ut uansett hvilken gruppe de blir sammenliknet med enten det gjelder krigsflyktninger, ofre for bankran, Måbydalulykken for å nevne noe. I VG 9.01.2001 uttalte Einarsen: «Folk blir så syke at det er ikke til å tro, og dette er nettopp problemet, de blir ikke trodd, verken i bedriftshelsetjenesten, hos egne leger, eller på trygdekontoret». Vi er så hjertens enige, og det er grunnen til at vi siden SJM ble stiftet i 1996 har sendt brev med informasjon til hjelpeapparatet. Dette som et forebyggende tiltak.

Er politikernes kyniske målsetting at syke mennesker skal gi opp, rett og slett fordi de er for syke eller fordi de mangler overskudd til å ta opp kampen med byråkratiet? Kan det være at informasjonsplikten innenfor hjelpeapparatet ikke blir overholdt slik at de som er syke faktisk ikke vet hvilke krav de kan stille? Forventer man i så fall at disse klientene skal kunne stille spørsmål om ting de ikke vet noe om?


Verstingene!
De rødgrønnes målsetting så langt synes å være å fokusere problemet over på arbeidsgiverne, og da fortrinnsvis det private næringslivet og NHO.

Beklager, men ut fra mer enn 16 års erfaring er det dessverre stat, kommune og fylkeskommune som er "verstingene i klassen". Og når vi først snakker om "klassen", lærere har i alle år vært en overrepresentert yrkesgruppe i organisasjonen Stopp JobbMobben - SJM, sammen med helsepersonell som f.eks. sykepleiere og hjelpepleiere. Vi har ikke hørt at deres arbeidsgiverorganisasjoner har vært nevnt på lik linje med NHO.

En annen kuriositet som kanskje bør nevnes er omfanget av ansatte i stat og kommune som for noen år tilbake var dobbelt så høyt i Norge sammenliknet med Sverige. Sverige hadde til overmål ca dobbelt så mange innbyggere som oss. Nylig kunne man lese i Aftenposten om de siste undersøkelsene som viste at med utgangspunkt i land det var naturlig å sammenlikne seg med skulle vi i Norge hatt ca 20 millioner innbyggere. Forklar dette den som kan. Er dette høye antall ansatte i offentlig forvaltning et skjult forsøk fra de rødgrønne på statistisk sett å holde ledighetstallene nede?


Lederskap/Avviksmeldinger/NAV

Siden Valla-saken har det i langt større grad blitt fokusert på lederstil - også i domstolen. SJM har siden 1996 benyttet seg av Arbeidsmiljøloven gjennom bruk av avviksmeldinger vedrørende problemer i det psykososiale arbeidsmiljøet. For øvrig en av Norges best bevarte hemmeligheter gjennom mange år. Dette virkemiddelet blir nå endelig anbefalt av hjelpeapparatet og andre instanser. Vi er svært glade for det. På grunnlag av avvik kan Arbeidstilsynet foreta tilsyn på den enkeltes arbeidsplass, for i neste omgang å gi arbeidsgiver pålegg ihht lovverket. Forutsetningen for å lukke pålegget må da selvfølgelig være at det oppnås felles forståelse, dvs. tiltak som skal godkjennes og underskrives av de involverte partene i saken. I neste omgang kan Arbeidstilsynet gå inn med dagbøter.

Når det gjelder NAV har de, på lik linje med Arbeidstilsynet, et lovverk som gir dem mulighet for å gi pålegg, og i ytterste konsekvens - dagbøter.

Hvor mange statlige/kommunale/fylkeskommunale virksomheter har fått dagbøter?


Trivsel er lønnsomt

Som den første medisinen mot sykemelding grunnet et helsefarlig psykososialt arbeidsmiljø vil Stopp JobbMobben foreslå at ovennevnte lovverk effektivt blir tatt i bruk. Ideen om at dette lovverket skulle fungere som et forebyggende tiltak må nå ha utspilt sin rolle.

Et annet godt forslag fremmet i media er at ledere må "indoktrineres" slik at de forstår at den beste metoden for å senke sykefraværet er å skape trivsel for sine ansatte. En handlingsplan bør påbegynnes allerede i morgen og utarbeides sammen med de ansatte! Da ivaretar man samtidig AML § 4-2 pkt 2c: I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar.

Et tredje strakstiltak er å innføre rutiner for behandling av avviksmeldinger. Det kan ikke aksepteres at en kommune bryter lovverket og notorisk svarer oss med: "Vi har tatt avviksmeldingene til etterretning."

Vi står gjerne til disposisjon med ytterligere forslag, men denne gangen sett fra brukernes ståsted - dvs. nedenfra og opp. Da vil vi oppnå de beste resultatene.

 

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no