...

Norsk modell for de priviligerte

Høyres Torbjørn Røe Isaksen harsellerer over Arbeiderpartiets bruk av  uttrykket "Den norske modellen", som skal vise at vår velferdspolitikk er ovenpå. Dessverre har den rødgrønne regjeringen omgjort et hedersbegrep om solidaritetspolitikk til en floskel uten innhold. Deres poluitikk minner mer om politisk undertrykkelse av funksjonshindra.

Ta debatten HER.

Av Terje Marøy

 

 

 

Rødgrønn undertrykkelse i denne sal; foto Stortinget.no

 

Det er forskjell på den nordiske modellen, og Arbeiderpartiets norske modell, slik den praktiseres av en regjering av AP, SV og SP. Den nordiske modellen har et universelt utgangspunkt, basert på frihet, likeverd og likestilling. Arbeiderpartiets norske modell går mer på at priviligerte yrkesaktive med god lønn fra 300.000 til 7-800.000, skal karre til seg mest mulig på bekostning av f.eks. trygda og funksjonshindra.

- Modellen lekker som en sil, sa Terje Røe Isaksen (H) for en tid tilbake. I dagens Dagsavisen harsellerer han med nokså stor grad av treffsikkerhet over Arbeiderpartiets floskelbruk om sin egen velferdspolitikk.

 
Torbjørn Røe Isaksen

 

 

Massive angrep på funksjonshindra

Mens den rødgrønne regjeringa blåser seg opp med sin solidaritet, er denne solidariteten forbehold de som fra før er priviligert. Funksjonshindra er teppebomba med diskriminerende tiltak, som nærmest kan kalles politisk forfølgelse, og i hvertfall overskrider grensene for undertrykkelse.

Fra det Torbjørn Røe Isaksen ironisk kaller "norsk modellsertifisering" siste året  kan konkretiseres:

 

1. BPA

Sjørlstyrt personlig assistanse - BPA, ble utvikla av funksjonshinndra for at de skulle komme seg ut av hjemmet, delta i samfunn og arbeidsliv. Frihet, likeverd og likestilling var hovedverdiene i denne ordningen. Regjeringen har foreslått å redusere dette til en hjemmetjeneste, der man sjøl kan bestemme over gulvvasken.

Ville Arbeiderpartiet, SV og SP våget å desavuere likestilling til et spørsmål om fordelingen av husarbeidet?

Da hadde de vært modige, for de ville blitt feid ut av både kommunestyre-, fylkestings- og stortingsalen. Med funksjonshindra kan de skalte og valte som de vil. Regjeringen forsvarer seg med at kommunene får en plikt til å ha BPA på menyen. Men den plikten har de hatt siden 2000. I tillegg har de presisert at kommunene fortsatt skal ha rett til å avslå BPA, og de har altså innskrenket ordningen til å bli en hjemmetjeneste.

 

2. IPLOS

For tre år siden innførte den rødgrønne regjeringen at nasjonalt avviksregister, etter mønster av 30-tallets Tyskland, forøvrig med ideologisk fundament i den norske sosialistiske legers forening, med tankegrums som har preget norsk politikk for funksjonshindra opp til dags dato. hensikten var dengang som nå å kartlegge hjelpeløshet, les verdiløshet.

Om en stortingspolitiker eller et regjeringsmedlem, eller en av oss vabnlige, skulle ha en funksjonsulikhet som krever personlig assistanse noen timer i uka, krever regjeringen at våre mest intime detaljer skal registreres i kommunen og i et nasjonalt register - IPLOS.

Her står alt; om du kan spise på en kulturelt akseptabel måte, om du vasker deg nedentil med såpe og vann etter menstruasjon, og mye annet intimt. Om en arbeidsgiver hadde spurt om denslags vil fagbevegelse og sosialdemokratiske partier satt vedkommende på nidstang. I regjering synes de dette er greit.

Og selvfølgelig, det står ikke et pip om hvilke assistanseen "bruker" trenger for å fungere f.eks. som stortingspolitiker. For i likhet med 30-tallets grums,regjeringen tror åpenbart ikke at funksjonshindra kan brukes til noe som helst.

Funksjonshindra etterspør lederopplæring for å kunne gi sine personlige assistenter et godt arbeidsmiljø. Med IPLOSsom kunnskapsbase er det kan hende ikke rart at regjeringen og embetsverket i stedet tilbyr kurs i intimhygiene og shopping. Kona som har tegnet og bygd huset sitt sjøl, skal altså få kurs i å skaffe seg varer og tjenester, som det står i regjeringens høringsforslag.

 

3. Skatteskjerpelse for folk med ekstra store utgifter

Vi husker alle hvordan det gikk da regjeringen ville justere sykelønnsordninga. Den måtte trekke forslaget og snike seg ut med halen mellom beina. Men funksjonshindra har hverken mediemakt eller politisk makt. Derfor foreslår regjeringen at særfradraget for ekstra store utgifter knyttet til kronisk sykdom eller funksjonsulikheter kan skrotes. Det gir funksjonshindra arbeidsfolk en skatteskjerpelse på 20-50.000 kroner (for å holde meg til folki min egen bekjentskapskrets). Med uro ser jeg at flere av de samme fagforbund som nesten fikk regjeringa kasta for sykelønnsjusteringer, faktisk støtter denne skjerpelsen overfor sine funksjonshindra arbeidskamerater.

Regjeringens salgsargument er at fradraget gir størst effekt for dem som tjener mest. En godt lønnet arbeider, med 3-400.000 kroner i lønn, har f.eks. større fordel av rentefradrag på bolig enn en uføretrygda på minstesats. Men det ville være politisk selvmord å fjerne rentefradraget på bolig av den grunn. Så fant altså regjeringa i stedet en annen gruppe å flå, og var spesielt heldig som fant en gruppe uten truende maktmidler

At deler av fagbevegelsen støtter dette, er uforståelig, og kan bare skyldes at mange år med velstand har gjort en del av dem så navlebeskuende at de ikke ser kameraten utafor gjerdet.

 

4. Hjelpemidler desentraliseres

En av de offentlige organisasjoner som kan sies å fungere godt er Hjelpemiddelsentralen. Både vareutvalget og kvalitet er bra. Likeså tilgangen for dem som trenger det.

Regjeringen vil overføre denne funksjonen til kommunene. Når funksjonshindra skal få sine hjelpemidler vurdert av en fattig kommune, kan selvsagt regjeringen spare penger. Funksjonshindra får ikke det verktøyet de trenger; altså - billig for både staten og kommunen.

 

5. Enkeltsaker

Enkeltsaker viser at regjeringen er mer opptatt av å herske enn å tjene. For å tjene folket må den lytte. Det er vanskelig å få øye på noen helhetlig tenkning. På den ene siden har den, forøvrig med borgerlig støtte, fått innført antidiskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som skal gjøre samfunnet åpent for alle. På den annen side innsnevrer de  funksjonshindras mulighet til å ta det inkluderende samfunnet i bruk.

a) Den klager over at IA-avtalen ikke fanget opp funksjonshindra. Takke fanden for det, når avtalen diskuteres av partene i arbeidslivet uten å trekke inn funksjonshindra med praksis fra arbeidslivet. Den ideelle non-profit-virksomheten ULOBA i Drammen, har over 50% funksjonshindra i staben, som gjør oppgaver av nøyaktig samme vanskelighetsgrad som sine kolleger uten funksjonsnedsettelser. Kan hende de og andre som har løst tilpasningene har noe å lære bort?

b) I dag var det min tur til å assistere kona til jobb. Mens hun er i møte, får jeg låne hennes datamaskin. Den norske modellen ville sikre kona best mulig pleie og omsorg de få årene hun hadde igjen å leve etter ulykken. Hun selv ville ikke ligge i ei pent oppredd seng og dø. Så hun ble i stedet med på et prosjekt som utviklet BPA, som både skulle få henne ut av senga og inn i arbeidslivet. Hun har idag hovedinntekten i vår familie, lever sju år på overtid, og har utsikt til enda å leve i mange år.

Tilpasningene på arbeidsplassen er en skrivepinne til et par hundrelapper og et handsfree-opplegg på telefonen, til 149 kroner. Regjeringen vil fjerne rett til BPA utenfor hjemmet, som fratar henne jobbmulighet. I stedet ønsker de at hun skal over på uføretrygd. På hennes lønnsnivå, vil spart uføretrygd og skatt utgjøre pluss 700-800.000 koner i året i samfunnsregnskapet. Men det vises i andre poster enn der BPA-utgifter beregnes,...

... eller synses,

for regjeringen har ikke beregnet hva BPA koster.

c) Regjeringens siste sprell er forslag om å redusere uføretrygd til unge funksjonshindra med 35.000 kroner per år, for å stimulere dem til å ta seg jobb. Samtidig vil de altså innføre 20-50 tusen i skatteskjerpelse for disse, og frata dem assistanse slik at de kan stå opp tiil rett tid om morran for å gå på jobb, og redusere tilgangen på hjelpemidler. De vil også frata unge funksjonshindra barnestøtte som de har i dag, noe som sikkert er mulig innenfor regjeringens definisjon av fattigdomsbekjempelse, hva nå den måtte være!

d) I samferdselsdepartementets underbruk vegdirektoratet, har man funnet ut at de fleste ulykker mellom bil og fotgjengere skjer i fotgjengerfeltet. Det har fått dem til å fjerne sebrastriper, slik at bare blinde skal bli kjørt ned. Kan det være at ulykkesstatistikken simpelthen reflekterer at det er her fotgjengere krysser veien? Vet Magnhild Meltveit Kleppa at det blir mindre ulykker totalt sett av å fjerne sebrastripene?

e) NRK Brennpunkt viste forrige uke hvordan NAV snyter folk for yrkesskadesoppgjør ved å trikse med folks syksdomshistorie. Leger som ikke har sett den skadde, og jurister, finner ut at det norske medisinske fagmiljøet ikke er å stole på. Dette er omvendt trygdesvindel. Forøvrig opptrer forsikringsselskapene på samme vis, med omvendt forsikringssvindel.

e) Fornøyelig

Noen av frasparkene er så fornøyelige at alle vi som ikke blir rammet kan le oss fordervet. Ikke av ofrene, men av at embetsmenn og kvinner i statens høyeste lønnsklasser, får betalt av fellesskapets midler for å konstruere virkelighetsfjernt vrøvl.

Arbeidsdepartementet, ledet av statsråd Hanne Bjurstrøm, har funnet ut at hvis en funksjonshindra kan gå fra rullestolen til bilen, er hun/han ikke berettighet tilpassa bil (for å bøte på et utilgjengelig kollektivtilbud). I stedet kan vedkommende få tilhenger å sette rullestolen på.

Tenk deg en person med f.eks. cerbral parese. Han skal hekte hengeren på, legge ut ei rampe for å kjøre stolen på hengeren. Feste presenning over henger og rullestol. Kjøre til byen, hvor det ikke finnes tilgjengelige plasser for bil med henger. Parkere bilen på anvist plass. Slepe henger med rullestol manuelt rundt i byen til han finner en annen plass. Laste rullestolen av hengeren. Kjøre rullestolen til bilen for å låse inn presenningen. Og så dra på jobb, teater, eller hvilke ærend han måøåtte ha i byen.

Øvelsen passer bedre for en vektløfter tilknyttet Olympiatoppen. En statssekretær sto i fullt alvor og forsvarte praksisen på TV. Det er altså ikke bare NAV-direktører som latterliggjør seg selv og den institusjon de jobber for.

 

Justeringer

Som erklært sosialist frykter også jeg at Høyre-FrP vil gå vel langt i å justere opparbeide goder for oss priviligerte. Men fri og bevare meg vel. Fortsatt rødgrønn regjering står for meg som det reine helvete, eller Apartheid for mine funksjonshindra venner.

Forøvrig har flere Arbeiderparti-politikere meldt seg ut av partiet i protest mot den undertrykkelsen som rammer funksjonshindra. Selv vurderer jeg å melde meg inn, slik at jeg kan melde meg ut i protest.

Mer om dette temaet på http://stigmavakta.no, tekstboks Apartheid på norsk.

Disse er ansvarlige for neo-undertrykkelsen av funksjonshindra i Norge; (foto regjeringen.no)

Fagansvarlige for elendigheten er Torbjørn Stoltenberg som desinformerte Stortinget under Bent Høies (H) utspørring, Anne-Grete Strøm-Erichsen (IPLOS og sykeliggjøring av ulikhet), Liv Signe Navarsete (kommunen vet best og skal avgjøre), Hanne Bjurstrøm (arbeidsledighet, NAV, tilhenger på by'n)

 

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no