...

Debatt: Fornedrelse og undertrykking

Om hvordan det fornedrende registreringssystemet IPLOS bidrar til å undertrykke funksjonshindra.

Dette innlegget er en del av en debatt som stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen har dratt i gang i Dagsavisens debattforum nyemeninger.no; Tåkelegging av velferdspolitikken

Av Terje Marøy

 

 

 

Arbeiderpartiet ved stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen skyter seg selv i foten når hun beskylder andre for å tåkelegge velferdspolitikken. (Foto; Stortinget)

 

 

Debattant Øyvind Armand Halvorsen føler seg liten etter å ha lest Kirsti Cath Dahles vitnesbyrd om hvordan hun føler regjeringens holdninger på kroppen. Den følelsen kjenner jeg selv svært godt etter møte med en annen kvinne vinteren 2003.

Det jeg ikke skjønte dengang, som Halvorsen antakelig må gå ennå noen runder med seg selv for å forstå, er at våre humanistiske holdninger er selve motoren i undertrykkelsen av mennesker med funksjonsulikheter.

Jeg tenkte:Vi har en plikt til å ta oss av de svakeste blant oss.

Svak? Er det den fremste tanken som slår en etter å ha lest Dahles innlegg? Tvertimot, hun og andre må være ekstraordinært sterke for å slå seg fram i et samfunn som både er utilgjengelig og preget av fordommer og diskriminering.

Jeg tenkte: Vi har en plikt til å ta vare på vår invalide?

Ta vare på? Funksjonshindra ber ikke om å bli tatt vare på. De vil ta vare på seg selv, for så å gå ut i samfunnet og utfordre det med sine evner, anlegg og interesser, akkurat som resten av oss.

Høyrepolitiker Inge Lønning sier det slik: Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det med omsorg.

Jeg skulle ønske det var en person fra mitt eget rødgrønne ståsted som ytret seg slik. I stedet har vi sett flere funksjonshindra lokalpolitikere, enkelte med svært lang fartstid, som har meldt seg ut av Arbeiderpartiet.

Invalide? Språk former holdninger, holdninger former adferd. Forsikringsselskaper ønsker selvfølgelig å kalle en kunde invalid, altså verdiløs/ugyldig, når pengestrømmen snur, og han endrer status fra plusskunde til erstatningsberettiget. Alle vi andre bør innse at ordet ikke engang egner seg som skjellsord, og representerer det motsatte av respektfull omtale av andre mennesker.

Se forøvrig artikkelen "Språk til besvær" i tekstboks Apartheid på norsk på http://stigmavakata.no .

Kirsti Cath Dahle

Jeg tar for gitt at leserne i denne tråden for lengst har oppfattet at hun er en ressursterk person, som har hatt styrke og evner for å slåss seg dit hun er i dag.

Om vi andre debattanter skulle vurdere hennes behov for sjølstyrt personlig assistanse - BPA - tror jeg de relevante spørsmålene fra oss ville være noe slikt som.

Hva trenger du for å komme deg på jobb? Hennes svar kjenner jeg ikke til, ettersom jeg ikke kjenner hennes assistansebehov. Men i mitt hode - og sikkert også Halvorsens - ville spørsmålstillingen dreie seg om hvordan hun med assistanse skulle kunne stå opp i rett tid for å gå på jobb, assistanse til transport når kollektivsystemet stenger henne ute, en praktisk greie som snømåking - for i hele tatt å kunne kjøre rullestolen bort til bilen. Slike helt daglidagse ting.

Men dette er ikke regjeringen interessert i.

IPLOS - nasjonalt avviksregister

I stedet har regjeringen Stoltenberg krevd at kommunene skal registrere personopplysninger på henne, i IPLOS-registeret, som funksjonshindra sjøl kaller nasjonalt avviksregister Tankegodset har røtter som strekker seg til dengang funksjonshindra i Norge ble kalt minusvarianter, i Tyskland Untermennsch.

I ti år arbeidet statsbyråkratiet med dette bak funksjonshindras rygg. Ingen av dem visste noenting om dette, før de hadde kommunen på døra. I demonstrasjonene og aksjonene mot IPLOS, husker jeg at Dahle konfronterte stortingspolitikerne utenfor Stortinget.

I stedet for å se på Dahles og andres muligheter for å få til praktiske løsninger, er dette hva regjeringen Stoltenberg og hans statsråder vil ha svar på; jeg har min kones skjema foran meg:

Tema "Funksjonsvariabler", der kommunene setter karakter for hver enkelt person på en skal fra 1 (svært bra) til karakter 5 (bånn - eller svært hjelpetrengende)

Sitat: Spm 12 "Om personene skaper, opprettholder et sosialt nettverk og tar kontakt med familie, venner, kolleger og personer i nærmiljøet?"

Hva har kommunen med det å gjøre?

Sitat: Spm 13 "Om personene skaffer seg mat/drikke, klær/sko, husholdningsartikler og tjenester som er nødvendige i dagliglivet."

Vi snakker om friske tenkende mennesker. Hvorfor skal kommune og stat registrere slikt, og om de vil registrere slikt, hvorfor peke ut bare en del av befolkningen i et slikt "storebror ser deg"-prosjekt. Kona fikk nest dårligste karakter, selv om hun har tegnet og vært aktiv byggherre for huset hun har bygd av private midler. Selv om hun i løpet av året er vertinne i en rekke sosiale sammenhenger.

Sitat: Spm 14 "Om personen organiserer daglige gjøremål, disponerer tiden gjøremålene tar, planlegger rekkefølgen de skal gjennomføres i, og integrerer uforutsette hendelser."

I barnehagen kan kanskje dette være tema, men overfor Kirsti Dahle og min kone (som forøvrig er toppsjef i en virksomhet med flere tusen ansatte)?

Sitat: Spm 15 "Om personen mestrer egen sykdom, skade eller funksjonshemming. Tar kontakt med behandlingsapparatet når symptomer og skade oppstår, følger behandlingsopplegg, håndterer egne medisiner og hjelpemidler."

En person er da ikke uten styring, om han/hun trenger assistanse for å løfte en tablett opp til munnen?

Sitat: Spm 16 "Om personen forflytter seg på ett plan innendørs. Beveger seg på flatt gulv, over terskler, ut og inn av seng, opp og ned av stol."

Sitat: Spm 17 "Om personene utfører vanlig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, bruke husholdningsapparater, lagre matvarer.

Sitat: Spm 18 "Om personen vasker, tørker og steller hele kroppen. Bruker vann og passende midler og metoder.

Sitat: Spm 19 "Om personen tar på og av seg klær og fottøy i rekkefølge og i overensstemmelse med klimatiske og sosiale forhold."

Jeg nevnte barnehagen foran, her nøyer jeg med stikkord mentalitet.

Sitat: Spm 20 "Om personene planlegger, organiserer og tilbereder enkle og sammensatte måltider. Lager tørrmat, varmer opp mat og lager kaffe og te."

Vel, verter og vertinner gjør som regel det, både privat og når de har sosiale oppdrag.

Sitat: Spm 21 "Om personen spiser servert mat på en kulturelt akseptabel måte. Fører maten til munnen og svelger."

Er det kulturelt uakseptablert i et moderne samfunn, bygd på humane verdier, om en person må ha assistanse for å kutte maten og løfte den til munnen. Hvor kulturelt bra er f.eks. Trettebergstuen selv og hennes kolleger hvis de representerer Norge i en fremmed kultur, som Kina, eller glemmer å rape i et land hvor det er uttrykk for anerkjennelse av måltidet.

Klarer ikke vedkommende å svelge, finnes opplegg for slangeforing, uten at en kommunal omsorgstjeneste behøver å befatte seg med.

Sitat: Spm 22 "Om personen planlegger og utfører; tømming av tarm, blære og intimhygiene ved menstruasjon, tørker seg nedentil og vasker hender."

Oi, dette må være vikrig for kommune og stat!

Sitat: Spm 28 "Om personen opprettholder og mestrer interaksjon med andre mennesker, og handler i overensstemmelse med sosiale regler og sedvaner. Behersker verbal og fysisk aggresjon og ukritisk væremåte overfor seg selv og andre."

Dette var et utdrag ...

... fra det omfattende regisstreingssystemet IPLOS, som sykeliggjør folk i stedet for å legge opp til et liv i frihet.

Ikke bare folk med funksjonsulikheter blir utsatt for slikt. En person som trenger to timer hjemmehjelp i uka for å ta de tyngste tingene i hjemmet, typisk eksempel yrkesskadd, utsettes også for en slik detaljert registrering.

Funksjonshindra sjøl kaller alt dette for umyndiggjøring. Med sjølstyrt personlig assistanse, kan de ta ansvar for dette sjøl, uten at kommunen trenger å ha slikt i sitt eget arkiv. Kommunen visste at min kone ville vegre seg for å svare på spørsmålene, så de valgte å fylle det ut på hennes vegne, bak hennes rygg. Et tilsvarende skjema er skrevet på Kisti Dahle og flere hundre tusen andre borgere som har behov for en eller annen form for assistanse, eller tjeneste under sosialtjenesteloven

I 12K-samarbeidet ...

... i Vestfold og en rekke andre kommuner er det ikke bare registreringsplikt, men ansatte skal rapportere til kommunen om disse tingene følges opp. Det viser at selv om de borgerlige partiene er krystallklare på Stortinget, så skurrer det også i disse partiene på kommunalt nivå. Det er ingen unnskyldning at byråkratiet har utviklet fordommene, så lenge kommunepolitikerne ikke har satt ned foten for lokale overgrep.

(Stigmavakta tok opp et klart overgrep og menneskerettighetsbrudd mot et barn med funksjonsulikhet i 12K-området, som mot familiens vilje ble tvangsplassert i institusjon. Først da vi koblet familien med en menneskerettighetsadvokat, kastet kommunen kortene og avviklet lovbruddet. Saken er omtalt på http://stigmavakta.no. Den er også et eksempel på at media ikke følger opp systemsvikt, etter at de har fått den emosjonelle saken sin i tablod format).

Selv "storebror ser deg"-frykten, klarte ikke å fange opp et slikt skrekkscenario som IPLOS for krenkelse av privatlivets fred. Det måtte en rødgrønn regjering til for å sette dette ut i live.

Etter å ha lest ...

... om en person og dannet seg oppfatning av vedkommende på bakgrunn av IPLOS-registeret, er det ikke rart om kommunale saksbehandlere uten kompetanse og verdiforankring om temaet, tenker ivaretakelse i stedet for frigjøring. Jeg ser på hele opplegget som et offentlig overgrep og utålelig inngrep i privatsfæren. Rett nok er spørsmålene modifisert noe når det gjelder formuleringer, etter protestaksjonene fra funksjonshindra sjøl. Men overgrepet blir ikke mindre om innpakningen er finere.

Adolf Ratzka, som for funksjonshindra i Europa er hva Martin Luther King jr er for svarte i Amerika, sier det tvertimot slik: "Jeg er eksperten på hvordan jeg vil leve mitt eget liv."

Se tekstboks Godt sagt på http://stigmavakta.no.

Bruk av registeret

Ingen funksjonshindra jeg kjenner skjønte vitsen med registeret. Fasit fikk vi da samhandlingsreformens forlag til ny kommunehelselov ble lagt ut på høring i oktober. Ord som frigjøring, myndiggjøring og sjølansvar finner man ikke spor av.

Arbeidslederopplæring, som funksjonshindra sjøl etterspør, for å få assistanse til å fungere godt både for seg selv og assistentene, er heller ikke nevnt.

Derimot tilbyr Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets regjeringskollegium kurs i intimhygiene og shopping.

Det er vanskelig å tenke seg noe mer nedlatende produsert av en regjering anno 2010.

Konsekvenser

Mitt skrekkscenario vil være en middag med Siv Jensen og Erna Solberg til bords. I 80-90 prosent av politikken står jeg plantet i rødgrønt landskap. Frislepp av funksjonshindra utgjør bare promiller av velferdspolitikken.

Men daglig er jeg vitne til en undertrykkelse som overskrider ulikhetene mellom disse to kvinnene og meg selv. Jeg aksepterer ikke at funksjonshindra skal forbli isolert i 10-30-70 år til de dør. Derfor vil jeg gjøre alt som står i min makt for å sparke den nåværende regjeringen hvis den gjennomfører sitt BPA-forslag; både med aksjoner og opplysning.

I motsetning til Trettebergstuens bekymring, er jeg ikke redd for de borgerliges forsøk på å justere velferdspolitikken for mennesker som allerede er priviligerte, hvis det kan frigjøre en fanget minoritet.

Hva betyr forskjell i lønn mellom kjønnene, eller små justeringer i sykelønnsordningen, i forhold til dagens undertrykkelse av tusener av funksjonshindra?

Verdier skal også prioriteres.

Terje Marøy

http://stigmavakta.no

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no